SV vil ha mer politisk styring av strømprisen – kraftopprør endte i kompromiss

Politikk: Flertallet stemte for en formulering om at kraften skal tas av børs. Men hvordan strømprisen skal settes, må utredes nærmere. Med det utsetter SV en floke å nøste opp i.

– Jeg er fornøyd, jeg, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, som stiller til valg som stortingsrepresentant og er leder i Oslo SV.

Hun var blant mindretallet som ønsket å skrive om store deler av programmet når det gjaldt energisamarbeid. Mindretallet ønsket seg en mer pragmatisk tilnærming til markedsløsninger og EU enn hva flertallet opprinnelig gikk inn for.

* Ta kraften av børs. Utrede modeller som kan erstatte dagens markedsstyrte kraftsystem. Se på hvordan vi kan bruke EØS-avtalen til å omformulere at nødvendig strømbruk ikke skal være underlagt markedsreglene.

* Det skal fortsatt være et spotprismarked å handle i. Kan være aktuelt hvis vannkraftselskaper har overskudd å selge eller om Norge må importere strøm.

* Opprette et statlig strømforetak. Det kan inngå avtaler direkte med kraftprodusenter. Skal tilby rimelig fastpris til husholdninger, industri og næringsliv over hele landet.

* Toprissystem, der luksusforbruk skal være dyrere enn vanlig forbruk. Innretning og hvor grensen går skal utredes videre.

* Avvikle førstemann-til-mølla-prinsippet. Det betyr å sette krav til næringsliv som vil etablere stort strømforbruk. Blant annet skal man se på arbeidsplasser, klimagassutslipp, naturtap. Hensikten er å unngå at krypto-bedrifter og lignende skal prioriteres foran industriarbeidsplasser.

– Alle har gitt seg lite grann, sier påtroppende nestleder Lars Haltbrekken. I utgangspunktet gikk han inn for at man kunne legge bort noe av den mest konfronterende politikken.

– Vi foreslår en radikal endring av kraftpolitikken som vil komme forbrukerne til gode, som vil sikre industrien og som tar vare på naturen og klimaet gjennom en fortsatt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, sier Haltbrekken.

Ingrid Fiskaa, som frontet en hardere linje, mener også at vedtaket er tydelig og godt. Det slår fast at kraft skal være et fellesgode, ikke en markedsvare, understreker hun.

– Vi kunne gjerne vært mer konkret på hvordan et annet system skal se ut, et demokratisk styrt prissystem, sier hun om hvor partiet kunne gått lenger.

– Vi må bruke tid på å utrede hvordan det skal gjøres, bekrefter Eidsvoll.

SV sier nei til EUs fjerde energipakke og fornybardirektivet, samt å melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået Acer. Men samtidig vil SV også innføre enkelttiltak i energimarkedspakken som fremmer klima og miljø uten å avgi suverenitet.

Kompromisset tar også for seg utenlandskablene. I forslaget er man enige om å ikke bygge nye utenlandskabler til kontinentet og å reforhandle avtaler med Tyskland og Storbritannia med mål om å redusere prissmitte. Dette punktet skal til votering søndag.

Men i løpet av landsmøtet snakket partene seg fram til et kompromiss. Landsmøtet stemte for:

Det som på forhånd tegnet til å bli en knallhard kraftvotering, endte med et kompromiss som begge sider sier seg fornøyd med.

Hvordan det demokratiske prissystemet skal fungere, må man altså komme tilbake til. Det handler om hva i energiloven som må endres og hva som er konsekvensene.

(©NTB)