SV krever grep mot økte renter

Økonomi og næringsliv: Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ble lagt fram fredag.

Budsjettet har tilsynelatende en nøytral effekt på norsk økonomi, i tråd med det Norges Bank la til grunn for rentebanen i september. Det ventes ikke å påvirke prisene eller renta opp eller ned.

Regjeringen plusser på oljepengebruken med 37,5 milliarder kroner, men holder seg godt under handlingsregelen med 409,8 milliarder oljekroner.

– Det viktigste for folks lommebok er fortsatt å få ned prisveksten og sikre at folk har en jobb å gå til, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i finanstalen.

Det er nødvendig for at vi raskere kan komme tilbake til en tryggere økonomisk hverdag for alle, poengterte han. Han viste til tegn på at ting går riktig vei – som ventet nedgang i prisveksten neste år, fortsatt lav arbeidsledighet, rekordhøy eksport og høye investeringer.

– Budsjettforslaget oppgis å ha en nøytral påvirkning på norsk økonomi. Det endrer heller ikke på sannsynligheten for at vi får en ny renteøkning i desember, sier Hov til NTB.

Han er imidlertid tydelig, etter å ha sett nøkkeltallene og innsprøytingen av oljepenger, på at budsjettet trolig ikke vil presse priser og renter opp.

– Sannsynligheten for at vi får en renteøkning i desember er allerede svært høy. Den sannsynligheten er like høy i dag som den var i går, sier Hov.

– Selv om oljepengebruken øker med nærmere 40 milliarder, er innretningen slik at det gir et ganske nøytralt bidrag til norsk økonomi. Dermed burde ikke budsjettet i seg selv bidra til noen endringer i Norges Banks planer, sier Olsen til NTB.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror heller ikke budsjettforslaget vil ha stor innvirkning på rentenivået.

– Vi holder en knapp på at styringsrenten heves ett knepp til, til 4,5 prosent i desember, sier hun til NTB.

Haugland beskriver også budsjettet som ganske nøytralt. Likevel er det overraskelser å finne i nøkkeltallene.

– Merk at inflasjonsanslaget for neste år er et helt prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag. Om sentralbanken får rett, kan det ende opp med økt pengebruk når budsjettet skal revideres neste vår, sier hun.

– Dette er jo helt i tråd med det Norges Bank har ventet. Så budsjettforslaget bør ikke bidra til ytterligere press på renta, sier hun til NTB.

Due-Andresen mener også, ut fra nøkkeltallene, at statsbudsjettet vil ha en nokså nøytral påvirkning på aktiviteten i norsk økonomi. Et ekspansivt budsjett ville ha bidratt til ytterligere press på priser og renter.

SV-leder Kirsti Bergstø mener forslaget verken tar dyrtida eller miljøet på alvor.

– Vi kan bedre enn dette. Vi står i ei tid hvor folk som sliter, får det verre, og de med vanlig lønn rett og slett ikke får det til å gå rundt fordi renta og prisene er høye. Det må regjeringa ta på større alvor, sier Bergstø.

– Her må det sterkere lut til, legger hun til.

Arbeidsledigheten ender på 2 prosent av arbeidsstyrken i 2024, ifølge forslaget til statsbudsjett for neste år. Ledigheten for 2023 oppgis å være 1,8 prosent, mens den anslås å være 2,1 prosent i 2025.

Regjeringen anslår at oljepengebruken tilsvarer 2,7 prosent av fondets verdi. Den såkalte handlingsregelen anbefaler at man i gode tider holder seg under 3 prosent.

Forslaget til budsjett reduserer ikke sannsynligheten for at renta settes opp i desember, ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Budsjettet er ganske som ventet og på linje med det Norges Bank hadde lagt til grunn, mener Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.

Med et nøytralt budsjett går ikke regjeringen i beina på Norges Bank, noe som er fornuftig, mener sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus eiendom.

Dette statsbudsjettet fjerner ikke matkøene, og det hjelper ikke familier som har fått titusenvis av kroner i økte renter, mener SV, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner og som den skal forhandle med.

I forslaget til statsbudsjettet anslår regjeringen at prisveksten (KPI) neste år blir 3,8 prosent, og at den ender på 6 prosent i år. For 2025 anslås prisveksten å bli 2,5 prosent.

(©NTB)