Menu
Avtroppende president Joe Biden talte under en avskjedsseremoni i det amerikanske forsvarsdepartementet torsdag. Som «Commander in Chief» måtte Biden håndtere tilbaketrekkingen fra Afghanistan og krigene i Ukraina og Gaza. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Støttespillere tror Biden får et bedre ettermæle

I framtiden vil amerikanerne verdsette Joe Bidens satsing på teknologi, veier, helse og klima, tror flere som har jobbet tett på den avtroppende presidenten.

Av NTB | 19.01.2025 09:41:37

Politikk: I så fall må noe endre seg, for Biden (82) er fortsatt dårlig likt idet han forlater Det hvite hus.

Mindre enn en firedel av amerikanerne synes han har vært en god eller storartet president, ifølge en meningsmåling publisert av nyhetsbyrået AP.

Lenge har Biden blitt oppfattet som altfor gammel for jobben. Og vanskelige saker og kriser har nærmeste stått i kø i tiden han har styrt USA.

I en heller dyster avskjedstale onsdag sa han at selve demokratiet nå er truet.

– Et oligarki tar form i USA med ekstrem rikdom, makt og innflytelse. Det truer virkelig hele vårt demokrati, våre grunnleggende rettigheter og friheter, sa Biden.

Mange partifeller er bitre over at Biden ikke tidligere trakk seg som presidentkandidat. Da ville Harris – eller en annen demokrat – fått mer tid til å drive valgkamp.

Blant krisene Biden har vært nødt til å håndtere, er pandemien, illegal innvandring fra Mexico, høy inflasjon og krigene i Ukraina og på Gazastripen. Særlig inflasjonen bidro til misnøye i befolkningen.

Flere av Bidens støttespillere og medarbeidere tror likevel at ettermælet hans vil bedre seg i framtiden. De peker særlig på satsinger som Demokratene har fått gjennom i Kongressen de siste fire årene.

Kommunikasjonssjef Ben LaBolt i Det hvite hus sammenligner Biden med de tidligere presidentene Harry Truman og Lyndon B. Johnson. De var også upopulære da de gikk av.

– De styrte i en veldig utfordrende tid for landet og verden. Men de gjorde store ting for å sette landet på en kurs for framtiden.

Nyhetsbyrået Reuters har snakket med en kilde i Det hvite hus som mener Biden fikk gjennom de viktigste vedtakene i Kongressen siden Lyndon B. Johnson på 1960-tallet.

– De irreversible godene som følge av disse lovene vil vokse gjennom flere tiår, sier kilden.

Året etter kom den såkalte loven for reduksjon av inflasjon (IRA). Tross navnet handlet den mest om klimatiltak, fornybar energi og lavere priser på legemidler. Den omfattet flere hundre milliarder dollar i subsidier til fornybar energi.

– Den største investeringen i klima noe sted i verden, sa Biden.

Den offentlige helseforsikringsordningen Medicare fikk større handlingsrom til å forhandle ned prisen på reseptbelagte medisiner, og skattetrykket økte for de rikeste amerikanerne.

I tillegg kom en massiv støttepakke for å redde økonomien mot slutten av pandemien.

Samme år ble våpenlovene strammet noe inn, for å hindre at farlige personer eier våpen. Innstrammingen skal ha vært den kraftigste i USA på flere tiår.

Senator Chris Murphy fra Connecticut sier det lenge hadde vært vanskelig for Demokratene å få gjennomslag på disse områdene – infrastruktur, våpenlover, fornybar energi og prisen på legemidler.

– Og Biden fikk gjennomslag på alt.

Mens Donald Trump sier han vil omgjøre mye av det Biden oppnådde, er det foreløpig uklart hvor mye som vil bli reversert.

Mange var langt mer opptatt av problemer her og nå. Ikke minst av inflasjonen, som rammet folks privatøkonomi i USA og mange andre land i kjølvannet av pandemien.

Prisstigningen hadde flere årsaker, men Republikanerne skyldte på Bidens massive pengebruk i pandemiens sluttfase.

Da økonomien bedret seg, økte den illegale innvandringen over grensa fra Mexico. Det ga Donald Trump «ammunisjon» i valgkampen mot Biden og Harris.

I 2021 skulle USA, Norge og andre Nato-land ut av Afghanistan. Resultatet ble kaos og et nytt Taliban-regime.

Bidens popularitet gikk bratt nedover i denne perioden, og tok seg aldri opp igjen.

Hovedinntrykket er at han har hatt negativ påvirkning på Russlands krig mot Ukraina, ifølge APs meningsmåling.

Krigen mellom Israel og Hamas i Gaza ble også en svært vanskelig politisk sak for Biden. Unge venstreorienterte demokrater raste mot presidentens fortsatte støtte til Israel.

Et av Bidens hovedmål var å hindre gjenvalg av Trump – noe han ikke klarte. Etter valget benådet han sønnen Hunter Biden, noe som utløste sterke reaksjoner.

Senator Chris Coons fra Bidens hjemstat Delaware spør seg om USA har beveget seg permanent i populistisk og sterkt høyreorientert retning. I så fall var Biden bare et midlertidig hinder på denne veien.

– Jeg tror det er et åpent spørsmål, sier Coons.

Før valget i USA i fjor sa Biden at Donald Trump var en trussel mot demokratiet. Likevel tapte Kamala Harris, og Trump flytter nå tilbake til Det hvite hus.

– Vi tapte et jevnt valg som handlet om omstridte, vanskelige saker. Men det betyr ikke at det vi gjorde, og måten vi gjorde det på, ikke bidro til å endre landet til det bedre, sier Biden-rådgiver Steve Ricchetti.

Flere av Bidens gjennomslag hadde utvilsomt et langsiktig perspektiv. I 2021 vedtok Kongressen en storsatsing på veier, bruer, jernbane og annen infrastruktur.

52 milliarder dollar i støtte til produksjon av avanserte databrikker ble vedtatt i Kongressen i 2022. Satsingen fikk enda større betydning da verden for alvor ble oppmerksom på den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI).

Dessverre for Biden var velgerne tilsynelatende lite takknemlige for seirene i Kongressen.

Et halvt år senere rullet russiske stridsvogner inn i Ukraina. Biden sto i spissen for Vestens støtte til Ukraina, men får ikke mye «kred» for det blant amerikanerne i dag.

(©NTB)

Flere nyheter: