Stortinget vil beholde etterlønnsordning, men foreslår innstramninger

Arbeidsliv: Stortingets presidentskap har fulgt opp anbefalingene fra det eksterne utvalget som tidligere i år gikk gjennom økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene. Torsdag var innstillingen klar.

To av dagens ordninger ryker ut: Pendlerdiett og feriepenger.

Presidentskapet har også vurdert hva som bør skje med etterlønnsordningen. Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Senterpartiet vil beholde ordningen, mens SV foreslår vrake den.

– Det er en urimelig gunstig ordning. Det kan ikke sammenlignes med det noen andre grupper i samfunnet har, og den bør derfor avvikles, sier SVs Ingrid Fiskaa til NTB. Hun mener det kan svekke legitimiteten

– Etter det kan stortingsrepresentantene gå på Nav som alle andre, sier hun.

Selv om stortingsflertallet vil beholde ordningen, mener Ap, Høyre, Frp og Sp at det er grunn til å stramme den inn. I dag kan må støtte i til sammen 15 måneder (tre måneder fratredelse og tolv måneder etterlønn). De to ordningene bør slås sammen og bør gjelde for maks ni måneder, går det fram av innstillingen.

Ordningen bør også innskrenkes til representanter som har sittet på Stortinget i minst to perioder, altså åtte år, ifølge flertallsforslaget.

– Det er også formulert at formålet er å lette overgangen tilbake til arbeidslivet og at det er et reelt behov for støtte, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

– Også andre grupper i samfunnet kan ha vansker med å komme seg i annet arbeid. Det betyr ikke at de får spesielle ordninger for det, sier hun.

Hun mener dessuten at sykelønnsordningen bør strammes inn. I dag kan stortingsrepresentanten få utbetalt stortingslønn selv om sykeperioden strekker seg lenger enn ett år. Fiskaa foreslår at det etter tolv måneder settes et tak som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Det vil tilsvare 6G, eller drøyt 711.000 kroner.

I tillegg vil hun fjerne adgangen stortingsrepresentantene har til å parkere gratis i stortingsgarasjen – med unntak av de som har helse- eller sikkerhetsmessige behov for det. Begge disse forslagene var SV alene om i innstillingen. Det er ikke kjent om forslagene har støtte i partier som ikke er representert i presidentskapet, som Venstre, KrF og MDG.

– Flertallet vil fortsatt slå ring rundt etterlønnsordninga. Det prøver de riktignok å kamuflere ved å forkorte og omdøpe den. Men resultatet er fortsatt et misforstått forsøk på å renvaske en ordning som har vært misbrukt av flertallet av de som har fått den, sier partileder Bjørnar Moxnes.

– Etterlønna har vist seg helt umulig å forsvare, etter en rekke med avsløringer av rot og misbruk. Et blikk på hvordan etterlønnsordninga blir brukt i praksis viser også at den er på kollisjonskurs med intensjonen, og med sunn fornuft, legger han til.

– Dette er en milepæl i opprydningsarbeidet på Stortinget. Vi har bak oss en krevende tid, og det har vært nødvendig å styrke tilliten til Stortinget, sier Gharahkhani.

Presidentskapet slutter seg også til anbefalingen fra utvalget om at grensen for å kunne få innvilget pendlerbolig bør økes fra 40 til 50 kilometer.

– Utvalget påpeker at man har hatt den samme kilometeravstanden fra 1950. Kollektivtilbudet har endret seg siden da, og det er naturlig å øke avstandskravet. Det støtter vi, sier Gharahkhani.

Når stortingsrepresentantene slutter, får de en fratredelsesytelse. Det skal sikre at representanten har en inntekt i inntil tre måneder. Det bør holde, mener Fiskaa.

SV mener stortingsrepresentantene får en helt annen behandling enn andre som mister jobben sin. Det kan bidra til å svekke legitimitet til ordningene, ifølge Fiskaa.

Rødt kaller det fullstendig skandaløst at flertallet går inn for å beholde flere særordninger.

Det er ellers enighet i presidentskapet om at det er nødvendig med et tydeligere regelverk om hva det betyr å være pendler og avklaring av de skattemessige forhold. Det betyr strengere krav til bolig på hjemstedet for stortingsrepresentanter.

(©NTB)