Støres nye sikkerhetsstrategi: Usikkert USA, mer Europa, mer «deg og meg»

Politikk: Støre la torsdag, på dagen 80 år etter frigjøringen fra tysk okkupasjon, fram Norges første nasjonale sikkerhetsplan.

– Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Etter tiår med fred, er en ny tid innledet for Norge og Europa, innleder regjeringen.

Vurderingen bygges på trusselen fra Russland og Kina, svekket internasjonalt samarbeid og at «forholdet mellom USA og Europa er krevende».

Hovedprioriteringene fra regjeringen er å raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og å styrke landets økonomiske sikkerhet.

– Det er jo grunn til å være urolig når vi lever på et kontinent hvor det pågår en fullskalakrig som dreper og ødelegger, og som ikke har tegn til snarlig avslutning, sier Støre til NTB.

Støre sier videre at det likevel er «god grunn til å være trygg på at vi kan ta godt vare på norsk sikkerhet og frihet». Han peker på styrking av Forsvaret og samarbeid i Nato og med andre allierte land.

– Men budskapet her er jo også det at sikkerhet i dag er et bredere begrep, sier Støre. Han peker på angrep mot datasystemer og tilgang på kraft og rent vann.

– Og så kan du jo si at hovedbudskapet er at veldig mye avhenger av deg og meg. Den tilliten vi har til hverandre og at vi følger med, sier Støre videre.

– De overordnede linjene virker fornuftige. Når det igjen er krig i Europa må vi være forberedt på at krig og konflikt også kan ramme oss, sier Høyres Ine Eriksen Søreide, som leder forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget.

Søreide legger til det fremover blir «viktig at strategiens konklusjoner følges opp og tas høyde for i regjeringens politikk»

– Dette er i hovedsak en tynn problembeskrivelse som mangler konkrete tiltak. I tillegg adresseres ikke en raskt voksende sikkerhetsutfordring, nemlig vår egen klimapolitikk, heter det fra Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi.

– Vi så tydelig hvor sårbart Europa har gjort seg selv gjennom en hodeløs miljø- og klimapolitikk. Energimangel og sårbar teknologi som følge av det grønne skiftet er en alvorlig sikkerhetsrisiko som kan utnyttes av aktører som ikke vil oss vel, sier han videre.

Senterpartiets Sandra Borch legger vekt på et fortsatt Nato-samarbeid.

– Norge skal samarbeide med Europa, men det er Nato som er vår sikkerhetsgaranti. Det merker vi særlig i Nord. Det er langt ifra Bardufoss til Brussel, sier hun.

I strategien slås det fast at «ukonvensjonell og konfronterende politikk fra USA, inkludert dramatiske endringer i handelspolitikken», har skapt usikkerhet for forholdet.

– Fortsatt omfattende amerikansk militær tilstedeværelse i Europa er ikke gitt, heter det videre. Støre omtaler det som en «konstatering av hva man sier på begge sider av Atlanterhavet».

– De har hatt en forventning om at Europa tar en større del av ansvaret for Europa, og det mener jeg det er på tide at vi tar på alvor, sier Støre.

Blant løsningene som pekes ut, er tettere europeisk samarbeid. Strategien peker særlig på Joint Expeditionary Force (JEF), et sikkerhetssamarbeid mellom Storbritannia, Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Sverige og Norge.

Gruppa møtes i Oslo denne uka, og Støre sier han har sett en økende betydning av samarbeidet.

– Disse landene er geografisk, politisk og verdimessig våre nærmeste, sier han.

I Stortinget har SV tatt til orde for å droppe kjøp av amerikanske fregatter, og eksperter har advart om at det vil gjøre Norge avhengige av et usikkert USA. Endringene i forholdet påvirker ikke fregattkjøpet, sier Støre.

– Nei, der har vi lagt et veldig systematisk løp over tid om å gå bredt ut. Mange interessenter, vi sitter igjen med fire og er i sluttfasen med å vurdere de tilbudene.

– Det handler om å få best mulig fregatt. Det handler om pris, hva de står for teknisk, og at det er land vi kan samarbeide godt med, sier han videre.

– Vi har fire kandidater vi vurderer, de er alle verdt å gå grundig inn i, og det gjør vi.

– Vi bestemmer hva vi skal velge, og det skal være det som er best for Norge, sier Støre.

Videre tar den både til orde for en «restriktiv holdning til kinesisk aktivitet i nordområdene», men Norge skal også samarbeide og drive handel med Kina.

– Det betyr at det er områder hvor vi sier nei. Og vi sier også tydelig gjennom de åpne trusselvurderingene fra både PST og E-tjenesten klart fra om at etterretningstruslene fra Kina og Russland er de dominerende som treffer oss, sier Støre.

Han peker videre på økt årvåkenhet når det gjelder strategiske investeringer og kjøp av infrastruktur, og at «vi har en lovgiving som gjør det mulig for Norge på de områdene å si nei».

Nordmenn må være forberedt på at vi kan havne i en krigssituasjon, slår regjeringen fast.

Høyre sier seg enige i grunnlinjene i strategien.

Fortsatt amerikansk hjelp kan ikke tas for gitt.

Regjeringen skal i løpet av året velge hvem som skal produsere Norges nye fregatter. Valget står mellom tre europeiske land – Tyskland, Frankrike og Storbritannia – og USA.

– Vi og andre land utsettes for sikkerhetstruende aktivitet, primært fra Russland, men også fra Kina, skriver regjeringen, som omtaler etterretningsaktiviteten som «betydelig».

(©NTB)