Støre på Utøya: Mørke holdninger kan føre til vold

Krig og konflikter: – Hvert år siden 2011 har 22. juli vært en viktig del av både jobben min og av livet mitt. Dagen har betydd veldig mye for meg. Jeg føler på et ansvar for å gi støtte til dem som opplever savn, og å bidra til en samfunnsdebatt som gjør at vi får et sterkere «vi», sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB.

Utøya-markeringen startet lørdag ettermiddag på Utøyakaia på landsiden. Representanter fra Arbeiderpartiet og støttegruppen etter 22. juli la ned roser ved de 77 bronsesøylene som preger minnestedet.

På tross av den alvorstunge stemningen, synes mange å være glade for å se hverandre. Og etter en ellers regntung dag, kom sola fram etter hvert.

Det er utrolig at det har gått 12 år siden 2011, synes næringsminister Vestre, som selv overlevde Utøya-terroren.

– På én måte føles det lenge siden, på en annen side føles det som det var i går, sa han.

I Bakken på Utøya besto programmet av taler, sang av Christel Alsos, diktlesning av Merete Stamneshagen fra Nasjonal støttegruppe og ett minutts stillhet.

De som holdt tale var statsministeren, leder Astrid Hoem i AUF, og Malene Husby og Merete Stamneshagen fra støttegruppen.

– Få steder er det mer passende enn nettopp her, på Utøya, i dag, å vise til at den brutale og ødeleggende krigen starter et sted, lenge før krigen selv, sa han.

Det er mange forskjeller mellom konflikten i Ukraina og 22. juli, sa statsministeren etterpå til NTB. Men det som er likt, er at krigen i Ukraina startet før den faktisk brøt ut i februar i fjor, og terroren 22. juli i 2011 begynte før selve angrepet, sa han.

I talen sa Støre at veien til krig er brolagt av at holdninger som forakter menneskeverdet, gradvis vinner fram.

– Norge skal ikke, og kan ikke, være et «oss» mot «dem»-samfunn på intoleransens premisser. Vi vet at ord skaper holdninger, ord kan antenne handlinger, ord skremmer, truer og kan lede til, eller unnskylde, voldsbruk, sa statsministeren i talen.

– Vi snakker mer sant om hva det var et angrep på. Det var et målrettet angrep på AUF og Arbeiderpartiet, sa hun.

– Sorgen er der fortsatt, men markeringen forandrer seg fordi vi ikke får kjent hvem de som ble drept, skulle ha blitt. Det endrer seg fra år til år, sa AUF-lederen.

AUF-nestleder Gaute Skjervø sa at stadig nye overlevende og etterlatte kommer til øya for første gang siden terroren.

– Det er ikke sikkert at verden går i riktig retning, men det norske demokratiet har på mange måter blitt sterkere siden 22. juli. Selv om det skjer mye negativt i verden, så er jeg positiv. Ingen ting gir meg så mye håp som å være her på Utøya, sa han.

Deretter var det kransenedleggelse ved statsministeren, støttegruppen, AUF og Arbeiderpartiet. Markeringen ble avsluttet med «Til ungdommen» av trompetist Magnus Aannestad Oseth.

Ifølge næringsminister Vestre er hver 22. juli-markering unik.

– Men jeg er enig i det som statsministeren sa, at det er mer og mer håp og framtid når en tar båten over hit og ser unge mennesker som brenner for å gjøre verden bedre, sa han før båten gikk tilbake til Utøyakaia.

På Utøya gikk statsministeren først ut av båten, etterfulgt av Jens Stoltenberg, Anniken Huitfeldt, Jan Christian Vestre og Kjersti Stenseng.

Støre vektla i sin tale at det internasjonale bakteppet med krig i Europa er sentralt for årets markering. Han fremhevet koblingen mellom mørke holdninger og handlinger.

AUFs leder Astrid Hoem sa at hun mener samtalen om 22. juli har blitt mer sannferdig de siste årene.

Siste del av programmet fant sted på kaia, hvor det var navneopplesning av de som døde under terrorangrepet – først av de 69 som døde på Utøya og så de åtte som døde i regjeringskvartalet. Ett minutts stillhet fulgte etter opplesningen.

(©NTB)