Historisk enighet om styrking av Forsvaret

Politikk: Partiene på Stortinget er enige om å kjøpe ytterligere én ubåt, ett ekstra langtrekkende luftvern for Østlandet og å satse på en utvidet dronestrategi.

– Det sender et viktig signal til våre allierte og andre om at Norge står samlet om å styrke Forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som takket de andre partiene for samarbeidsviljen.

– Historisk enighet, var også budskapet fra Høyres Ine Eriksen Søreide da hun presenterte forliket i vandrehallen tirsdag.

– Det sier noe om alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen, men også noe om samarbeidet mellom partiene, tilføyde Søreide, som leder utenriks- og forsvarskomiteen.

Partiene på Stortinget plusser nå på 11 milliarder kroner på toppen av dette. Disse midlene flyttes fram tidligere i planperioden.

En av hovedendringene er at det skal anskaffe ytterligere én ubåt. Når man går fra fem til seks ubåter, vil det vesentlig øke Norges evne til både avskrekking og overvåking av norske områder, mener partiene.

Det blir også rom for å få på plass et langtrekkende luftvern til det sentrale østlandsområdet, inkludert Oslo.

– Det er et veldig befolkningstette område, men det er også et område der sentrale samfunnsinstitusjoner må beskyttes, sier Søreide.

Forsvarsminister Bjørn-Arild Gram (Sp) er fornøyd med at en samlet komité stiller seg bak forliket.

– Dette er valg som vil gi Norge økt handlingsrom og er i tråd med regjeringens strategiske prioriteringer og de fagmilitære anbefalingene, sier forsvarsministeren.

Frps Christian Tybring-Gjedde sier seg fornøyd med resultatet og sier at det for partiet vært viktig å ivareta interessene til norsk forsvarsindustri. Han beskriver det som «en skam» at Norge ikke tidligere har hatt luftvern for hovedstadsområdet. Dessuten blir utvidet dronestrategi et sentralt element i planen.

– Ikke bare for å bruke droner i framtiden, men for å ha mottiltak mot droner. Den teknologiske utviklingen går så raskt at vi må være frampå, sier han, og framhever behovet for fortsatt forskning og utvikling.

– Det er ikke nok å investere i mer materiell om det ikke finnes folk til å drifte det, sier hun.

Rødt fikk tilslutning til sitt forslag om at Forsvaret i større grad skal benytte lokale leverandører. Det kan handle som alt fra turmat til ullsokker, som altså skal kjøpes inn av lokale leverandører. Det bidrar til å styrke selvforsyning og totalberedskapen, ifølge forsvarspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes.

Et område Venstre var opptatt av, var å øke rekrutteringen og sikre utdanning av ansatte i Forsvaret. Partiet fikk gjennomslag for at man skal prioritere re-rekruttering av tidligere ansatte. Partileder Guri Melby understreket også at den viktigste forsvarsinvesteringen Norge kan gjøre, er å fortsette å investere i Ukraina.

MDG har lagt vekt på natur miljø og klima skal være premisser for noe potensielt ødeleggende som en kraftig militær oppbygging.

– Det er selvsagt der målet til sjuende og sist er: en planet som er levelig for alle, sier Rasmus Hansson.

Regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan i april. De foreslo å bruke til sammen 1624 milliarder kroner på Forsvar fram til 2036. Over hele perioden er det snakk om 600 milliarder kroner ekstra, sammenlignet med fjorårets budsjett.

Partiene var så samstemte at det denne gangen ikke ble skrevet særmerknader i innstillingen, noe som er uvanlig. Søreide berømmet den viljen til å finne løsninger, og hun understreket at alle partier har gitt og tatt i forhandlingene.

SV har prioritert å sikre bedre pensjonsordning for militært personell. Det er viktig for å stanse personellflukt, mener Ingrid Fiskaa.

For KrF har det vært særlig viktig å få opp kapasiteten på det maritime domenet for å styrke de særegne behov Norge har langs kysten. Utenrikspolitisk talsperson Dag-Inge Ulstein mener det særlig ivaretas gjennom styrking av Sjøforsvaret og Heimevernet.