Storbritannias siste kullkraftverk stenger dørene etter 142 år

Vær: Ved midnatt er det over ved Ratcliffe-on-Soar i England, Storbritannias siste kullkraftverk.

Etter mer enn et halvt århundre, blir Storbritannia nå det første G7-landet som gjør seg helt uavhengig av forurensende kull – selv om noen andre europeiske land, deriblant Sverige og Belgia, klarte det først.

De 170 gjenværende ansatte ved Ratcliffe-on-Soar blir likevel værende for å bidra til den to år lange avviklingsprosessen ved kullkraftverket, ifølge eieren Uniper.

Britenes energiminister Michael Shanks sier nedleggelsen markerer slutten på en æra og at kullarbeidere med rette kan være stolt over arbeidet de har drevet med i over 140 år.

– Vi som en nasjon skylder flere generasjoner av briter en enorm takk, sier Shanks.

– Kullets tid er kanskje over, men en ny tid med gode jobber i energisektoren er så vidt begynt.

I 1990 var omtrent 80 prosent av Storbritannias elektrisitet produsert av kull. I 2012 hadde dette tallet falt til 39 prosent, og i 2023 var det kun 1 prosent av britenes elektrisitet som kom fra kullkraftverk, ifølge tall fra det britiske elektrisitet- og gasselskapet National Grid.

– For ti år siden var kull den ledende elektrisitetskilden her til lands, og det genererte en tredel av elektrisiteten vår, sier Dhara Vyas, viseadministrerende direktør i handelsorganet Energy UK.

– Å komme hit etter kun et tiår, der kull har blitt erstattet av rene energikilder med et lavt karbonavtrykk, er en utrolig prestasjon, tilføyer hun.

– Idet vi tar sikte på nye ambisiøse mål i energiomstillingen, er det verdt å huske at få den gang trodde en slik endring i et slikt tempo ville være mulig.

Den britiske regjeringen hyller nedleggelsen av kraftverket som en milepæl i arbeidet med å generere all Storbritannias energi fra fornybare kilder innen 2030.

Verdens første kullkraftverk, Thomas Edison’s Edison Electric Light Station, åpnet i London i 1882. Det ble katalysator for den industrielle revolusjonen.

Over halvparten av Storbritannias elektrisitet kommer i dag fra fornybare kilder som vind- og solenergi, mens resten kommer fra naturgass og kjernekraft.

(©NTB)