Storbritannia-kjenner tror Sunak vil angripe Labour-lederens troverdighet

Politikk: Meningsmålingene i Storbritannia viser at opposisjonspartiet Labour har om lag 45 prosents oppslutning, mens regjeringspartiet De konservative stort sett ligger rundt 20 prosentpoeng bak. Det ligger an til et regjeringsskifte ved valget 4. juli.

– Det er ikke noe enkelt fundament for Rishi Sunak, konstaterer Bratberg overfor NTB.

Han er førstelektor på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er kjent som en av Norges ledende Storbritannia-eksperter.

Det vakte stor oppsikt da Sunak onsdag valgte å skrive ut nyvalg, men Bratberg tror det dreier seg om et forsøk på å ta regien. Strengt talt trengte ikke valget å skrives ut før januar 2025 – men da Sunaks partifelle John Major valgte å vente lengst mulig med å utskrive valg i 1997, endte det med det største nederlaget for det konservative partiet gjennom tidene. Sunak var ikke engang fylt 17 år den gangen, men traumene fra 1997 henger fortsatt igjen for partiet hans.

Bratberg mener Sunak også ser på noen små lyspunkter; samme dag som valget ble utskrevet kom det fram at prisveksten hadde falt til 2,3 prosent på årsbasis. I tillegg nærmer de konservative seg mål i den store satsingen på å sende asylsøkere til Rwanda.

– Jeg tror håpet man klamrer seg til er at ledelsen til Labour er skjørere enn den ser ut til, og at det er et stort antall velgere som heller mot Labour, men ikke er klart overbevist.

Sunak og de konservative kommer til å spille på statsministerens stødighet, og angripe Labour-leder Keir Starmers karakter ved å beskylde ham for å være vinglete og prinsippløs, mener Storbritannia-kjenneren. Han peker også på at EU-motstanderen Nigel Farage ikke skal stille i valget, og at det dermed er en mindre trussel fra høyresiden enn ventet. Farages parti Reform skal fortsatt stille, men mangler dermed sin frontfigur.

– Men Starmer og Sunak har drevet skyggeboksing de siste par årene. Den internasjonale situasjonen er dramatisk, men den er etablert. Det er to tydelige, etablerte politikere. Så på overflaten virker dette nokså forutsigbart.

For Labour ligger det an til framgang særlig i to områder, viser nettsiden Electionmaps: Nord i England, i den såkalte «røde muren» der de konservative gjorde stor framgang i 2019, samt i Skottland. Begge områdene har pleid å være kjerneregioner for partiet, men det skotske nasjonalpartiet (SNP) har hatt hegemoniet i Skottland det seneste tiåret. I Nord-England vant de konservative stort i 2019, i et valg som blant annet ble preget av Brexit-spørsmålet og der mange anså Labour-leder Jeremy Corbyn for å være for radikal.

Nå ser Labour ut til å vinne tilbake mange av kretsene de tapte i 2019. I tillegg er SNP i krise, preget både av regjeringsslitasje etter å ha ledet de skotske selvstyremyndighetene siden 2007 og en rekke skandaler. I 2019 vant Labour kun én krets i Skottland, mens de nå kan vinne opptil 40.

– Det er en situasjon der det er umulig å være sjenerøs slik venstresiden gjerne vil, og en betydelig kontrast til veksten og utviklingen den gang. Nå er man fortsatt inne i dyrtid og manglende reallønnsvekst, offentlige finanser er i sørgelig forfatning. Det er lite rom for eksperimenter, knapt rom for store offentlige satsinger, sier Bratberg.

Britene har heller ikke gode vilkår for å ta opp nye statslån. Det sørget Sunaks forgjenger Liz Truss for i sin knappe halvannen måned lange regjeringstid, da hun la fram et budsjett med store låneopptak for å finansiere skattekutt som finansmarkedene reagerte kraftig på. Bratberg beskriver en eventuell Starmer-regjering som «en venstresideregjering med ryggen mot veggen».

– Ethvert nytt initiativ kommer til å koste penger – penger man i grunn ikke har.

– Han forstår kanskje folks hverdagsliv bedre enn Blair gjorde. Blairs New Labour fulgte en dels naiv globaliseringsimpuls, noe Starmer er innforstått med.

Og for de konservatives del? Et valgnederlag vil garantert føre til et lederskifte. De konservative har sittet ved makten i nærmere 50 av de 80 årene som har gått siden 2. verdenskrig, og anses som et slags naturlig regjeringsparti. Men etter ethvert nederlag tar det tid å komme på beina igjen.

– Hvis de taper valget, blir det lederskifte og huskestue, fastslår Bratberg.

– Det er også et argument at det britiske politiske sjiktet anser det som uryddig med et potensielt regimeskifte i Storbritannia samtidig som i USA, som holder presidentvalg i november, påpeker han.

Valgkampen venter Bratberg at vil forløpe på en relativt forutsigbar måte. Labour har foreløpig holdt seg til relativt generelle løfter, og det vil nok generere en del debatt når de blir tvunget til å komme med flere konkrete planer i valgprogrammet sitt.

Valgkampen er imidlertid lang, og mange tror Labour kommer til å miste noe av sin oppslutning framover, selv om de fleste fortsatt tror det ender med flertall og regjeringsskifte. Bratberg tror det blir et mangfoldig parlament, med et godt valg fra Liberaldemokratene, men med flertall for Labour sin del. Noen gjentakelse av Tony Blairs knusende valgseier og påfølgende svært handlekraftige regjeringsperiode fra 1997 til 2007 tror han ikke på.

Samtidig sier han at Starmer anses som et trygt kort, selv om han ikke framstår med samme karisma og mangler det klare prosjektet som Blair hadde.

(©NTB)