Stoltenberg om Nato-tiden: – Det har vært et privilegium

Politikk: – Det har vært et privilegium å få være generalsekretær i Nato i disse ti årene. Det har vært en skjebnetid for vår sikkerhet. Og jeg har fått være en del av den største omstillingen av Nato på flere generasjoner, sier Stoltenberg til NTB.

Han forlater Nato i en tid som er langt mer farlig og uforutsigbar enn da han tiltrådte, med krig i Ukraina, økende spenninger mot Kina, et digitalt trusselbilde som verden aldri har sett tidligere – for å nevne noe.

Nato-sjefen sier man i dag ikke ser noen umiddelbar fare for et militært angrep mot Nato-land.

– Men vi ser en permanent fare for andre typer fiendtlige handlinger, som cyberangrep, sabotasjeaksjoner og forsøk på innblanding i våre politiske prosesser.

– Men Nato har blitt sterkere. Verden har blitt farligere, Nato har blitt sterkere. Så jeg er grunnleggende sett rolig. Fordi jeg er trygg på at så lenge vi holder sammen i Nato, så vil vi greie å håndtere de truslene vi står overfor.

– Jeg skal definitivt ikke bo et annet sted enn i Oslo, svarer Stoltenberg kontant.

– Nei, for nå er jeg i Nato, og jeg kommer ikke til å si noe om hva jeg skal gjøre etter Nato, så lenge jeg er her.

1. oktober er det slutt. Da går Stoltenberg ut av Nato for siste gang som sjef og overlater stolen til nederlandske Mark Rutte.

– Det er den morgenen Russland går til fullskala invasjon av Ukraina. Det var ingen overraskelse, vi visste at det skulle skje. Men det var likevel sjokkerende å se det. Jeg fikk en veldig alvorsfølelse.

– Jeg fikk også en sånn form for ro som jeg får når det er krise. For det er da det gjelder å bevare roen. Egentlig er det først flere dager senere at jeg virkelig tar brutaliteten og lidelsen inn over meg.

– Det er ikke sånn at vi visste i 2014 at det ville bli en fullskalainvasjon i 2022. Men vi visste i 2014 at Russland er villig til å bruke militærmakt mot Ukraina. Det var jo dét som gjorde at vi fra 2014 begynte med tidenes styrking av Nato, noe jeg har holdt på med siden.

Samtidig er det lett å være etterpåklok, påpeker han.

– Det er fordi vi vet hva som skjedde, at vi kan angre i dag. Det var ikke like åpenbart før 2022.

– Det var historisk – og noe som tidligere ble vurdert som utenkelig, sier han.

Stoltenberg blir stille et øyeblikk. Så sier han:

– Ukrainas president. Volodymyr Zelenskyj har gjort sterkest inntrykk.

– Jeg er en lagspiller, det har jeg lært meg gjennom politikken. Alt som har skjedd i Nato, er laginnsats. Alt jeg har gjort, har jeg gjort sammen med andre. Så det er virkelig en lagidrett å jobbe i Nato.

– Men jeg er den som får lede laget og får være i spiss, både for å få kritikk når noe går galt, men også få ros når noe går bra. Da tar jeg begge deler og tenker at jeg får noen ganger litt for mye kritikk for ting jeg ikke er helt ansvarlig for, og kanskje litt for mye ros for ting jeg skal dele med andre, føyer han til.

Mer enn én gang har han påpekt at antall Nato-land som bruker mer enn to prosent av BNP på forsvar, har økt fra tre til 23 under hans styring.

Ifølge nære medarbeidere koser Stoltenberg seg mer med tall og grafer enn noen andre de vet om.

– Jeg ble glad hver gang jeg fikk tallene som viste at Nato-landene investerte mer, medgir han selv.

På Nato-toppmøtet i sommer ble han, som eneste nordmann noensinne, tildelt presidentens frihetsmedalje, USAs høyeste sivile utmerkelse.

– Det er alltid hyggelig å bli husket, men havet senker seg raskt, selv over de største skip. Jeg har alltid vært redd for politikere som tenker for mye på sitt ettermæle. De blir mer opptatt av dét enn å gjøre en god jobb der de er, sier Stoltenberg.

– Det gjør meg urolig, slår Stoltenberg fast.

Utenfor Nato-hovedkvarteret i Brussel dirrer sola fra klar himmel. Selv sitter Stoltenberg i et vindusløst TV-studio og tar imot journalister på løpende bånd. Alle spør om det samme: Hva skal han gjøre nå?

Lite visste Stoltenberg da han tiltrådte at Ukraina-krigen skulle bli så altoverskyggende – selv om Russland allerede hadde erobret Krim. Han har tidligere innrømmet at jobben som Nato-sjef ble noe helt annet en det han ventet.

Stoltenberg har tidligere beklaget at han ikke sørget for at Nato gjorde mer for å ruste opp Ukraina i de første årene av krigen, før fullskalainvasjonen i 2022.

Et av de mest gledelige øyeblikkene han husker, er da det svenske og finske flagget gikk til topps utenfor Nato-hovedkvarteret.

De er ikke rent få som har hyllet Stoltenberg for innsatsen og evnen til å håndtere uforutsigbare statsledere som Donald Trump. På sitt gutteaktige vis strammet han også grepet om Natos medlemsland for å få dem til å spytte mer penger i forsvarskassen.

(©NTB)