Stigende globale temperaturer gjør byer til bakerovner
Verdens storbyer står overfor ekstreme temperaturer som kan forvandle dem til de reneste bakerovner. Bystrukturene må endres for å møte problemene, mener FN.
Vær: – Byene er de reneste varmefellene. De er bygget for andre temperaturer enn de vi har i dag, for et annet klima, slår Eleni Myrivili fast. Hun er sjef for varmehåndtering i FNs program for menneskelig bosetning.
De mest sårbare menneskene er mest utsatt. Det gjelder blant andre mennesker med helseutfordringer, folk som bor på gata eller i leiligheter som er dårlig beskyttet mot solvarme.
Myrivili mener det er et akutt behov for å se på hvordan byene er strukturert.
– Derfor må vi totalt endre vårt perspektiv på hvordan vi oppgraderer og utvikler nye byområder. Vi må ta hensyn til at vi får et helt annet klima framover, understreker Myrivili.
Blant annet har de laget nye strukturer som gir skygge ved blant annet bussholdeplasser og togstasjoner og utplassert utstyrt med kjølende elementer som tåkesprayer og hvite eller grønne tak som ikke absorberer varme.
Teamet har også iverksatt kampanjer for å øke bevisstheten om farene ved varme og hva folk bør gjøre under hetebølger.
– Vi erfarer nå ekstraordinære varmesesonger på bakken. Det skyldes de høyere globale gjennomsnittstemperaturene, forklarer Myrivili.
For å forberede byene på den nye virkeligheten, understreker Myrivili viktigheten av skygge, vind, vann og grønne områder i utviklingen av byene.
Hun påpeker nødvendigheten av å benytte kunnskapen fra landskapsarkitekter, økologer og skogbrukere i planleggingsprosjektene.
– Klimaanlegg er ekstremt viktig for de mest sårbare befolkningene, og vi må sørge for at de har tilgang til det. Men vi må forstå at klimaanlegg må brukes forsiktig, og ikke som en universalløsning for å håndtere ekstrem varme, sier hun.
Hun forklarer at klimaanlegg blir en egoistisk løsning – anleggene kjøler ned et lite område samtidig som anleggene blåser mer varm luft ut i det offentlige rom.
I Aten har Myrivilis team jobbet med å kategorisere ekstrem varme. Det er satt spesifikke terskelverdier som utløser ulike typer politikk og tiltak under hetebølger for å beskytte de mest sårbare gruppene.
I middelhavsregionen i Europa har antallet dager med høyt varmestress økt markant, fra et gjennomsnitt på 29 dager i perioden 1991–2020, til et hopp i 2024 på hele 66 dager.
Som et eksempel på dårlig tilpasning nevner Myrivili bruk av klimaanlegg.
(©NTB)
