Statens egen nemnd anklager regjeringen for hemmelighold i Nav-saken

Arbeidsliv: Ifølge Klassekampen mener klagenemnda at rapporten kan være avgjørende for om staten skal holdes ansvarlig for oppreisningserstatning til ofrene.

– Vi har brukt utrolig mye ressurser på å få innsyn i opplysninger vi mener er viktige for at vi skal kunne utføre den jobben vi er satt til å gjøre. Og det er egentlig en surrealistisk opplevelse, sier advokat Christian Lundin, ett av nemndmedlemmene.

I 2023 sendte nemnda et brev, undertegnet leder Bjarte Askeland, til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

«Dersom departementet ikke gir oss innsyn til tross for at det foreligger hjemmel for å gi innsyn, kan noen oppfatte situasjonen slik at staten har interesse i at dokumentene ikke offentliggjøres, fordi det kan utløse ansvar for staten», het det.

Regjeringen har avslått nemndas krav om innsyn, med begrunnelse i at rapporten er et organinternt dokument. Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) har også avvist Klassekampens gjentatte forespørsler om intervju om saken.

I 2022 ba Stortingets kontrollkomité om innsyn i rapporten, men det ble avslått av regjeringen. Daværende arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) viste til at rapporten var et internt dokument for regjeringen til Erna Solberg (H). Solberg-regjeringen avslo allerede i 2020 kontrollkomiteens ønske om innsyn.

Den såkalte trygdeskandalen ble offentlig kjent i oktober 2019. Da kom det fram at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012, som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.

Nav anslo at om lag 4.000 personer kunne være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket. Mange fikk omgjort tilbakebetalingskrav, mens andre fikk omgjort urettmessige vedtak om stans, avslag eller avkorting av ytelse.

Ifølge Klassekampen har 120 personer søkt Nav om såkalt oppreisningserstatning for ikke-økonomiske tap etter trygdeskandalen, men ingen har fått medhold.

Fra 2014-rapporten er det kjent at den interne trygdeutredningen i regjeringen slo fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen, men at det fantes rom for unntak.

Det kom fram at minst 86 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel. Av disse var 48 personer idømt ubetinget fengsel.

(©NTB)