Sp kan sikre flertall for samtykkelov

Politikk: Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) la i forrige uke fram forslag om å endre loven i voldtektssaker.

Folk skal sørge for at de får samtykke i ord eller handling før de har seksuell omgang med noen. Mange beskriver loven som at «bare ja betyr ja».

Det ligger an til at loven får støtte i Stortinget når den behandles før sommerferien. Rødt, SV, MDG, Venstre og KrF har lenge støttet opp om en samtykkelov. Sammen med Ap har partiene 83 stemmer – altså like under flertallsgrensen på 85 mandater.

Men Senterpartiet har et ferskt landsmøtevedtak fra mars på at også de går inn for samtykkelov. Partiet kan sørge for at det blir flertall med god margin når saken kommer til behandling.

– Vi er positive til en samtykkelov, men vi må gå gjennom helheten. Det er noen komplekse spørsmål i forslaget, noen teknikaliteter vi må se på, sier justispolitisk talskvinne Else Marie Rødby til NTB.

En slik lov ville skape juridiske gråsoner, mente stortingsrepresentant Jenny Klinge den gang. Hun var redd krav om å uttrykke samtykke ville gi folk et kunstig forhold til sex, samtidig som en slik lov ikke ville bli respektert av folk.

Men i regjeringsforhandlingene med Arbeiderpartiet i Hurdal ble Sp med på at lovendring skulle utredes, og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) bekreftet senere at det skulle følges opp. Forslaget lot imidlertid vente på seg. Mehl lovet å legge det fram i vår, men Sp gikk ut av regjering i mellomtiden.

Et sentralt punkt for Sp var at minstestraffen på tre år i voldtektssaker blir fjernet. Det går også regjeringen inn for i sitt forslag.

– Det er viktig at vi får et riktigere straffenivå slik at de som har begått voldtekt, blir dømt. I dag er det et problem at terskelen for dom har blitt for høy på grunn av det høye straffenivået, sier Rødby.

– Djevelen ligger i detaljene. Vi kan ikke ta stilling til slagord fra justisministeren som at «bare ja betyr ja». Vi har vært kritiske til en lovendring som i verste fall kan svekke rettssikkerheten og som regjeringens egne fagfolk har advart mot. Men vi er også enige i at voldtektslovgivningen trenger en grundig opprustning, sier justispolitisk talsperson Peter Frølich.

Partiet har snudd i spørsmålet. For noen år siden advarte Sp mot å innføre samtykkelov, og landsmøtet stemte ned et forslag om at dette skulle utredes, meldte TV 2.

Høyre er redd for at en ny samtykkelov vil skape juridisk forvirring og har tidligere markert sin prinsipielle motstand mot et ja-krav i loven. Selv om forslaget kan høres bra ut, kan det i realiteten komplisere rettsprosesser uten å løse problemet, mener partiet.

(©NTB)