Menu
– Jeg synger dagboknotatene mine, har Sondre Justad sagt. Nå deler han dem også på filmlerretet. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Sondre Justad om «Riv i hjertet»-dokumentaren: – Handler om ikke å gi seg

– Jeg har sluttet med hemmeligheter, sier Sondre Justad. Det er like greit: Nå kommer alt frem i en ny kinodokumentar.

Av NTB | 17.10.2024 06:39:10

Kultur og underholdning: Filmen «Riv i hjertet», oppkalt etter debutalbumet og gjennombruddslåten med sitt evige refreng om «Æ vil kjenn at æ lev, vil kjenn at det riv i hjertet», er å se fra fredag på norske kinoer.

– Det er voldsomt med en dokumentar om hele livet mitt, sier Sondre Justad til NTB.

– Jeg tror filmfolkene ble veldig overrasket over hvor mye materiale som fantes. Det henger nok sammen med uttrykksbehovet mitt, smiler Justad skrått og forteller at det var sterkt da han gikk gjennom opptakene i forkant for å legge dem over på harddisk til filmfolkene.

– Jeg ble påminnet prosesser jeg har vært i, og hvordan livet og reisen har vært.

Men det er også alt han har vært delaktig i. Han røper at han ikke tok forbehold; ikke ville kunne si nei til noe.

Allerede er det kjent fra dokumentaren at han datet artistkollega Astrid S. Men publikum får også følge ham helt inn i prosessen med å bli komfortabel med å ha guttekjæreste – og se ham synge duett med Peder Snekvik på Oslo Spektrum-scenen i november for to år siden. De er kjærester fremdeles.

Om han tror en slik komme ut-historie vil ha appell til kinopublikum og fans?

– Det vet jeg jo ikke. Men jeg tror for min egen del at jeg hadde satt pris på å kunne ha lest om det. Jeg var underernært på slike historier da jeg var liten. Det å kunne lese eller se film om andre som har lignende opplevelser, kan jo være fint.

– Det tror jeg kanskje kan være litt overraskende for folk. Det ser så lett ut, man slo liksom gjennom med et brak, og det så ut til å ha gått bare fint. Men jeg har spilt massevis av konserter med fem og ti tilhørere, og fått veldig mange «nei» opp gjennom.

– Hva var drivkraften din da?

– En slags følelse av at jeg er artist. Et slags behov for å uttrykke meg, for å underholde – og for å skrive og synge.

– Hun sa «nei». Jeg måtte ringe selv. Jeg reiste ned til søskenbarnet mitt som bodde på Jessheim, og dro ned til Teigen Studio alene. Han sa «Jøss, har du reist helt fra Lofoten?». Jeg sa at jeg var artist og skrev masse låter, så han inviterte meg til å komme dagen etter og spille inn en låt gratis.

– Noe av det første han sa til meg, var at jeg ikke måtte melde meg på talentkonkurranse. De var virkelig i vinden da, dette var i 2003 da Kurt vant Idol. Han sa jeg måtte gå den seige veien. Bygge stein for stein, spille i regnet, spille overalt. Og skrive så mange låter jeg klarte.

– Jeg var nok uredd tidlig på dette feltet. At mamma var en pådriver for at jeg skulle gjøre ting selv, gjorde kanskje at jeg ble selvstendig. Jeg ringte både musikere og produsenter, til journalister når jeg hadde spilt inn ting jeg ville de skulle skrive om, og til arrangører og festivaler. Jeg fikk veldig mange nei!

Men så begynte det å løsne. Det kom noen «ja» – og ting begynte å skje.

– Men også om hvordan det var å si «tusen takk» etter å ha spilt en låt på scenen – og oppleve at ingen klappet.

Første gang Sondre Justad så «Riv i hjertet» var en måned før premieren, sammen med bandet sitt – gutta han har spilt med i disse ti årene.

– Jeg satt stille etterpå. Det var vanskelig å si noe.

Den nordnorske pophelten og låtskriveren ga regissør Trond Kvig Andreassen fullstendig frie hender – og hundrevis av timer med film fra oppveksten, ungdomstiden, innspillingsstudioer og turneer.

– Jeg har sluttet med hemmeligheter. Det finnes ikke noe som er privat lenger. Jeg hadde båret på hemmeligheter sjøl i årevis, før jeg på et tidspunkt kjente at nå orket jeg ikke det mer. Jeg hadde lyst til å bli rett fram. Jeg hadde en slags drøm om at vi skal være ærlige med hverandre. Og da jeg begynte å dele, så var det ikke noe farlig.

Men det er naturligvis ikke bare denne personlige reisen som Sondre Justad lar folk få dele i filmen: Han tar dem også med på sin musikalske reise. Som handler om ikke å gi seg – selv om man møter veldig mye motstand.

Unge Sondre var ikke snauere enn at han oppsøkte Jahn Teigen da han var 13 år for å ta sangtimer. Først der Teigen bodde på Aker brygge, så på Tjuvholmen. Sondre hadde sett på TV at Jahn Teigen underviste unge og spurte moren om hun kunne ringe.

Det endte med at Sondre Justad tok mange turer til Oslo de neste to årene, for å jobbe med Jahn Teigen, som har uttalt at han var imponert over ståpåviljen til guttungen.

– Det var et enormt kick. Da skjedde ekstremt mye på kort tid. Jeg tror jeg har vært mye til stede i øyeblikket de siste ti årene – samtidig som jeg har glemt mye, fordi det har vært så ekstremt mange inntrykk. Å se filmen gjør at jeg minnes en del av stedene jeg og bandet har vært, mennesker vi har møtt, og fester vi har hatt, sier han, før han legger ettertenksomt til:

(©NTB)

Flere nyheter: