Slik vil NFF angripe kunstgresskrisen

Politikk: Den kommer fram i et høringsinnspill NFF har levert til et forslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Berg og Une Bastholm (MDG). De ber regjeringen om å legge fram «en nasjonal strategi for omstilling vekk fra bruk av gummigranulat i Norge».

EU har lagt ned forbud mot gummigranulat og annen type mikroplast med virkning fra 15. oktober 2031. Fotballforbundet er allerede innvilget 5,5 millioner kroner i neste års statsbudsjett til å starte arbeidet med en kartlegging.

– Vi ser et skrikende behov for en samlende, nasjonal kampplan og å bruke de neste seks månedene på å velge en vei som er løsningsorientert, sa fotballpresident Lise Klaveness til NTB i sommer.

Slik ser fotballforbundet for seg første fase i planen:

«NFF ønsker å kartlegge alle baner i Norge, samt utarbeide en konsekvensanalyse av hva omstillingen vil koste. Fotballen trenger mer kunnskap knyttet til baner med og uten undervarme, tykkelse på det støtdempende underlaget, kvaliteten på selve kunstgresset, lokale klimaforhold og ikke minst rundt hva som skal til av grunnarbeid med drenering. Videre drift, brukstimer, etc. Vi vet heller ikke nok i dag om langtidsbruken av de alternative kunstgressanleggene.»

I fase to i prosjektet ønsker forbundet å intensivere arbeidet og blant annet involvere kommunene. Da må det settes av midler til rådgiving og oppfølging av testing av ulike innfyll, samt til å etablere og drive kunnskapsinnhenting og erfaringsdeling.

– Her er det naturlig med et faglig nettverk med de største kommunene, som er de største innkjøperne. Et nettverk med ti kommuner er allerede etablert, heter det i høringsinnspillet.

NFF påpeker at det vil ta tid å finne nye løsninger, og ikke minst å teste disse i praksis over en lengre periode for å få erfaringer om spillegenskaper, varighet, drift og langtidseffekter. Dette planlegger forbundet å gjøre for å avlaste klubbene:

«Etablere nettverk mellom fotballen og kommuner for å følge opp og kartlegge ulike typer baner. Her vil vi ta en koordineringsrolle med kunnskaps- og erfaringsdeling. For fotballen er dette en unik mulighet til å koble på de nordiske fotballforbundene og noen av UEFAs medlemsnasjoner, samtidig som vi er tett på de viktigste fagmiljøene i Norge. Samling og erfaringsdeling blir en avgjørende faktor for å gi gode råd til baneeiere og med det unngå feilinvesteringer i stor skala.»

«Denne utregningen inkluderer utskifting av kunstgress-systemer på 1900 baner, inkludert merkostnad for alternativt innfyll, drift og avhending. Anslagene er usikre. Som et eksempel har vi lagt inn 100 000 kroner per år i økte driftskostnader, men vi vet at enkelte klubber har fått en tilleggsregning på opptil en million kroner per år etter omlegging», skriver de i innspillet.

Andre nøkkelpunkter i forbundets plan og ønsker er som følger:

* Videreføring av støtte til bygging av baner med gummigranulat i tre-fire år, gitt bygging med fangstsystemer.

* Endringer i spillemiddelordningen for å begrense klubbenes økonomiske risiko.

* Forsknings- og utviklingsprogram der det jobbes med alternativt innfyll, samt forskning på helsekonsekvenser.

* Etablering av bedre systemer for avhending av brukte kunstgressbaner.

Høringsforslaget fra Berg og Bastholm er oversendt Stortingets energi- og miljøkomité og skal etter planen behandles i Stortinget i november.

Videre ønsker NFF å bevege seg til testing, rådgiving og oppfølging. Det er søkt om 5,5 millioner kroner i året over en seksårsperiode til forbundets arbeid. I planen kommer det blant annet fram at NFF ønsker å ta ansvar for testing av alternativt banefyll, slik at dette ikke blir overlatt til klubbene alene.

Det er 2050 kunstgressbaner i Norge, og NFF anslår i foreløpige beregninger at omstillingen i Norge kan komme på 10 milliarder kroner.

(©NTB)