Menu
USAs tidligere president Donald Trump under et valgkampmøte i Pennsylvania 29. juli. Ekspresidenten står overfor tre straffesaker i oppløpet til presidentvalget i 2024, men lite tyder på at han av den grunn vil trekke seg som presidentkandidat for republikanerne. Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB

Slik mener juryen at Trump ville manipulere valgresultatet

Donald Trumps desperate forsøk på å klamre seg til makten etter valgnederlaget i 2020 ved bruk av falske valgmenn, er sentral i tiltalen mot ham.

Av NTB | 03.08.2023 06:03:04

Kriminalitet og rettsvesen: Den tredje straffesaken mot Trump beskriver blant annet det påtalemyndigheten sier var en omfattende og månedslang innsats for å «svekke, hindre og overkjøre» den føderale prosessen for å bekrefte valgresultatet. Trumps bestrebelser kulminerte med kongresstormingen 6. januar 2021.

Da Trump ikke klarte å overtale delstatsmyndighetene til å ulovlig endre valget i hans favør, begynte han og hans allierte å rekruttere en gruppe falske valgmenn i sju viktige delstater – Arizona, Georgia, Michigan, New Mexico, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin, heter det i den 45 sider lange tiltalen.

Disse valgmennene ble deretter bedt om å signere dokumenter som feilaktig påsto at Trump, og ikke Biden, fikk flest stemmer i deres respektive delstater. Disse «bekreftelsene» skulle overbringes visepresident Mike Pence som Trump satset på ville omgjøre valgresultatet og dermed underkjenne den formelle godkjenningen av valget av Joe Biden.

Selv om disse falske valgmannsstemmene til slutt ble avvist av Kongressen, hevder påtalemyndigheten at det hele inngikk i «en korrupt plan om å undergrave den føderale regjeringen ved å stanse Bidens valgmannsstemmer fra å bli telt opp og godkjent av Kongressen».

Her er de sentrale tiltalepunktene mot Trump i straffesaken om forsøket på å manipulere resultatet av presidentvalget i 2020.

Chesebro skrev notatet i midten av november 2020. Han gikk inn for at Trump-tilhengere i Wisconsin skulle møtes for å avgi sine stemmer til presidenten, i tilfelle Trumps stab lyktes med å utfordre delstatens valgresultat.

Mindre enn en måned senere utviklet planen seg til noe større. I et nytt notat ble det foreslått å utvide strategien til andre viktige delstater, og Trumps stab begynte å lage lister over falske valgmenn som ville støtte ham der.

Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident. Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.

Målet var ifølge påtalemyndigheten å hindre Biden i å få de 270 valgmannsstemmene som var nødvendig for å sikre presidentskapet 6. januar.

Trump og Chesebro løy til McDaniel om at valgmennene kun ville brukes dersom Trumps søksmål rundt valgresultatet lyktes. Dette var bakgrunnen for at McDaniel gikk med på å hjelpe dem, ifølge tiltalen.

Men idet Trumps utpekte valgmenn forberedte seg til 14. desember, da valgmannskollegiet skulle møtes i sine respektive delstatshovedsteder for å bekrefte valgresultatet, var det enkelte som var bekymret. De falske valgmennene i Pennsylvania ringte til Trumps advokat Rudy Giuliani og andre Trump-rådgivere og sa de hadde betenkeligheter med å signere et dokument som feilaktig påsto at Trump vant stemmene i deres delstat.

Giuliani ga dem da, ifølge tiltalen, en falsk forsikring om at dokumentet kun ville bli tatt i bruk hvis Trumps søksmål lyktes. Men det å vinne i retten var aldri Trump-stabens plan, ifølge påtalemyndigheten.

I en epost datert 13. desember skrev Chesebro at strategien slett ikke gikk ut på å kun bruke valgmennene dersom søksmålene i de utvalgte delstatene lyktes. I stedet skrev han at planen gikk ut på å legge fram de uredelige valgmannsstemmene som et alternativ til de legitime valgmannsstemmene under kongressens godkjenningsprosess.

Blant tvilerne var en nestleder for Trumps valgkamp som på en gruppechat sa at opplegget hadde «forvandlet seg til et vanvittig spill».

En av Trumps seniorrådgivere, som ikke er navngitt, skrev i en tekstmelding at planen gikk ut på godkjenne ulovlige stemmer.

Enkelte i valgkampstaben nektet å signere noe papir om planen, fordi ingen av dem kunne stille seg bak den, hevder påtalemyndigheten.

Avgjørelsen ble tatt til tross for at det ikke var noen rettsbehandling på trappene mot valgresultatet i New Mexico på vegne av Trump, som hadde tapt valget i delstaten med nesten 100.000 stemmer.

Men dagen etter, kun seks minutter før fristen gikk ut, innleverte Trump-leiren likevel en juridisk protest mot valgresultatet. Det var ifølge påtalemyndigheten et påskudd for at det skulle være et registrert søksmål i delstaten på det tidspunktet de falske valgmennene stemte.

De signerte og sendte inn falske dokumenter fra valgmannskollegiet som erklærte Trump som vinneren av presidentvalget i Arizona, Georgia, Michigan, New Mexico, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin.

Disse falske dokumentene ble sendt til kongressen og USAs nasjonalarkiv. Men til sjuende og sist ble kun de legitime valgmannsstemmene telt, til tross for Trumps forsøk på å få resultatet underkjent. Det var hans egen visepresident som sikret Biden seieren.

Gang på gang nektet Pence å trosse valgresultatet og utrope Trump som president. Under godkjennelsesprosessen i Kongressen er det visepresidentens rolle å lese opp valgresultatet.

Samtidig som Pence ledet opptellingen inne i kongressbygningen 6. januar, stormet Trumptilhengere Capitol Hill for å hindre at Joe Biden rettmessig ble erklært som president.

Trumps utspekulerte valgplan startet i Wisconsin, ifølge påtalemyndigheten. De har presentert bevis i form av et notat fra Kenneth Chesebro, en advokat som bisto Trumps valgkamp med å bestride valgresultatet i delstaten.

Da planen ble utvidet til å omfatte seks delstater, ba Trump og advokat John Eastman om hjelp fra Ronna McDaniel, lederen av den republikanske nasjonalkomiteen. Hun ble bedt om å bidra til å rekruttere valgmenn i de bestemte delstatene som Trump trengte å vinne.

Men kvelden før de falske valgmennene skulle avlegge sine stemmer for Trump, begynte enkelte i ekspresidentens leir å få kalde føtter, deriblant en av Trumps seniorrådgivere.

Delstaten New Mexico, som ikke var blant nøkkelstatene, ble kastet inn i spillet kvelden før valgkollegiets avstemning 14. desember 2020. På forespørsel fra en Trump-ansatt, utarbeidet og sendte Chesebro falske dokumenter til delstaten på vegne av ekspresidenten.

Da demokratiske valgmenn samlet seg for å avlegge sin stemme til Biden i viktige vippestater 14. desember, samlet også republikanske valgmenn seg for Trump.

Trumptilhengere la i dagene før 6. januar et intenst press på visepresident Mike Pence. De mente han burde bruke de falske valgmannsstemmene til å rettferdiggjøre en utsettelse av kongressens godkjenning av det faktiske valgresultatet. En av Trumps advokater foreslo til og med at Pence bare kunne forkaste valgmannsstemmene og erklære Trump som vinneren.

(©NTB)

Flere nyheter: