Slik er regjeringens plan for kunstgresskrisen: – Dette er helt nødvendig

Sport: Planen inneholder til sammen elleve tiltak og ble presentert på Jesperudjordet kunstgress på Stovner i Oslo mandag ettermiddag. Det skjedde snaut to år etter at Stortinget vedtok at en slik plan skulle utarbeides.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde med seg kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på seansen. I tillegg var fotballpresident Lise Klaveness til stede.

– Jeg er glad for at vi nå tar grep sammen for mer miljøvennlige idrettsbaner. Dette er helt nødvendig for å sikre at barn, unge og voksne kan fortsette å spille fotball uten å forurense miljøet med plast, sier Støre.

* For undervarme er tilskuddet doblet til 1,4 millioner kroner.

* For fotballhaller er tilskuddet økt med omkring 50 prosent.

* Rehabilitering av baner utendørs har fått økt tilskuddet med cirka 45 prosent.

* Nye utendørsbaner har fått økt tilskuddet med cirka 15 prosent.

– Dette er norsk fotballs aller viktigste sak, selv om mediebildet ikke alltid viser det. Dette påvirker folkehelsen til alle våre 400.000 medlemmer, sa fotballpresident Lise Klaveness.

– Vi har blitt lyttet til. Det er vi selvfølgelig utrolige glade og lettet over. Like viktig er det at dette ikke er fotballens utfordring alene. Nå kan vi gå fra å snakke om utfordringer til å snakke om løsninger. Angrep er morsommere enn forsvar, la hun til.

Et eget miljøfond blir også opprettet mellom Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund. Regjeringen opplyser at førstnevnte har satt av 100 millioner kroner til fondet i 2025.

Fondet skal bidra med innovasjonsmidler til å utvikle nye kunstgressløsninger og gi økonomisk støtte til klubber og kommuner som bytter til nye, plastfrie fyll.

– Skal vi løse det som er en av våre største miljøutfordringer, trenger vi sterke tiltak. Jeg er glad for at vi står sammen med Norges Fotballforbund og Handelens Miljøfond om å bekjempe plastforurensning, sier miljøminister Bjelland Eriksen.

Fondet har fra før bidratt med til sammen 80 millioner kroner til miljøtiltak til klubber for å hindre spredning av gummigranulat.

Totalt er det anslått av Samfunnsøkonomisk Analyse at regningen for å løse kunstgresskrisen vil ende på sju milliarder kroner.

En av utfordringene med et miljøvennlig alternativ på norske kunstgressbaner er klimaet og hvordan den kalde vinteren preger underlaget.

Flere av fyllene som er testet ut, gir ikke ønsket effekt når temperaturene blir særlig kalde. Regjeringen opplyser at det er årsaken til at tiltakslisten inneholder ekstra penger til baner med undervarme.

Mange alternativer er testet ut allerede, med varierende hell: sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos. I vinter opplyste NFF at det nærmer seg et mer lovende alternativ.

Blant tiltakene regjeringen har lagt inn i planen er konkrete tilskuddsøkninger gjennom spillemiddelordningen til baner uten gummigranulat:

Øvrige tiltak er blant annet et nordisk samarbeidsprosjekt, mer støtte til prosjekter i NFF-regi, etablering av en testbane og støtteordninger og tilskudd gjennom Enova og Innovasjon Norge.

EUs forbud mot mikroplast, som betyr slutten på bruken av gummigranulat, trer i kraft i oktober 2031. Over 1500 norske kunstgressbaner må bytte ut dagens fyll med et miljøvennlig alternativ.

(©NTB)