Slik er livet på Bjørnøya: – Et eventyr få forunt

Kuriosa og kjendiser: – Det er jo både travelt, fantastisk og spesielt. Det er et eventyr, og få forunt å få lov å være på Bjørnøya i det hele tatt, sier stasjonssjef Nils Rune Hansson på Bjørnøya Meteorologiske stasjon til NTB.

– Bjørnøya er jo den sørligste utposten til Svalbard, så vi er en del av øysamfunnet Svalbard, sier Hansson.

– I løpet av et år her så markerer vi alle de nasjonale helligdagene, og vi går i 17. mai-tog.

– Dette er en del av Norge. Derfor er vi her, sa kong Harald

Besøket blir sett på som en markering av norsk suverenitet. Det merker også besetningen på.

– Det er ingen kongelige som har vært her før. Så er det jo en viktig markering at de faktisk kommer, sier Hansson.

Besetningen bidrar også til å befeste Norges posisjon på øya. Hver time, hele døgnet, hele året, er folkene på stasjonen ute på øya og gjør værobservasjoner.

– Vi heiser flagget og vi viser at her er det Norge som eier og bestemmer, og vi er hjemme. Så det er vel den hverdagslige markeringen av suvereniteten, sier Hansson.

For Hansson er det sjuende gang han tar et halvår på Bjørnøya.

– Jeg er vel blitt bitt av en slags basill. Jeg har falt for dette livet og livsstilen – å komme ut her og bo her i seks måneder og bli kjent med nye folk og lære seg Bjørnøya, sier han.

Den meteorologiske stasjonen ligger nord på øya. Resten av øya er preget av øde og goldt landskap.

– Øya er flat. Det er veldig mye stein, og så har vi et fjell i sør. Det er mye fugler som hekker her. Vi har rev her. Men hvalross og de eksotiske dyrene, ser vi lite til, sier Lena Ringstad Olsen, som er avtroppende sondeleder på stasjonen.

Hun var del av vinteroppholdet på øya, men var en av to som ble igjen et par uker fram til kongebesøket. Hun avslutter nå sitt tredje opphold på Bjørnøya.

De sendes opp to i døgnet på sommeren og fire i døgnet om vinteren, og dronning Sonja fikk æren av å sende opp én av dem da hun var på besøk.

– De måler trykk, temperatur, luftfuktighet og angir posisjon og temperatur. Ballongen går opp til cirka. 30.000 meter før den sprekker, forteller Olsen.

Sonden under ballongen sender data hvert sekund.

– Det kommer ned til oss, og så sendes det til Meteorologisk institutt i Oslo, som deler dataen med hele verden.

– Det er veldig sjelden det kommer isbjørn hit nå, før var det masse isbjørn, men det er det ikke noe særlig av lenger, sier Olsen.

Likevel har de ansatte på stasjonen alltid med seg våpen som beskyttelse hvis de beveger seg bort fra bygningene – i tilfelle det skulle komme en isbjørn.

– Det er veldig gode fiskevann her, så mange liker å gå og fiske, sier Olsen.

Da kongen og dronningen kom på besøk, fikk de servert røye røkt på øya, som ble tatt opp forrige søndag.

– Det er et godt liv her. Jeg synes det er interessant med været. Jeg synes det er artig å pusle med disse radiosondene. Du havner i en boble her. Vi er ni stykk, og vi må klare oss selv. Skjer det noe, så er det oss ni som skal ordne opp i det, sier den avtroppende sondelederen.

Hvis et redningshelikopter kommer sørover fra Longyearbyen, eller nordover fra fastlandet, kan de lande på Bjørnøya.

– De er avhengig av å ha Bjørnøya som en bensinstasjon på veien. Hvis ikke må de lande på en båt for å få fuel. Vi ligger såpass langt vekk at helikopteret kommer forbi point-of-no-return før de kommer til oss, sier stasjonssjef Hansson.

Han sier at de også fungerer som en «hvilebase» for kystvakten når de opererer i nordområdene.

– Hvis de har lyst på en velferdsdag, så kommer de gjerne inn på land hit og får strekke på beina og en omvisning på stasjonen. Vi fyrer gjerne opp i badstuen. Er det godt vær så får de også ta seg et bad.

– Så vi er tilgjengelige for store aktører som har sitt virke her oppe i Barentshavet.

Lørdag formiddag kom kongeparet til øya for første gang. De viste sterk vilje til å komme seg i land, og da tåke spolerte den opprinnelige planen, ble det improvisert fram en MacGyver-løsning med kystvaktens småbåter og en traktor.

Besetningen som lørdag tok imot kongeparet på den forblåste øya, har vært der i under to uker – og har så godt som hele oppholdet foran seg.

Som sondeleder har Ringstad hatt ansvar for å sende opp værballonger med værsonder på.

Bjørnøya ble oppdaget av den nederlandske sjøfareren Willem Barentsz i 1596. Han ga den navnet etter observasjoner av en svømmende isbjørn.

På øya har de ansatte tilgang til seks velferdshytter som de kan gå turer til.

I tillegg til det meteorologiske arbeidet, spiller øya en viktig rolle for beredskapen.

(©NTB)