Skuffelse over statsbudsjettet i Norsk Hydro

Statsbudsjettet: Hydro er overrasket og skuffet over at ordningen svekkes ytterligere.

Samlet effekt for endringene i CO2-kompensasjonsordningen for Hydro i 2023 er estimert til en reduksjon på rundt én milliard kroner. Hydro er bekymret for de negative signaleffektene de stadige endringene regjeringen gjør i CO2-kompensasjonsordningen skaper for norsk industri.

– Vi er overrasket og skuffet over at regjeringen på ny velger å svekke industriens konkurranseevne ved å kutte i den etablerte CO2-kompensasjonsordningen. Dette er uheldig og det undergraver forutsigbarheten i norsk industripolitikk, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.

Hensikten med CO2-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår med andre land og å forhindre at kraftforedlende industri flytter produksjonen til land som har lavere eller ingen CO2-kostnad, men høyere CO2-utslipp.

CO2-kompensasjonsordningen er en del av EUs kvotesystem. Ordningen kompenserer delvis for merkostnadene i kraftprisen industrien får som følge av at europeiske CO2-priser slår inn i norsk kraftpris. Hydro bruker 100 prosent fornybar kraft uten CO2-utslipp i produksjon av aluminium ved sine norske metallverk.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 en ytterligere svekkelse av CO2-kompensasjonsordningen for industrien ved å nær doble CO2-kvoteprisgulvet fra 200 kroner per tonn som ble innført i 2022 til 375 kroner per tonn for 2023.

Samlet effekt for Hydro i 2023 er estimert til en reduksjon på rundt én milliard kroner. Som en konsekvens må Hydro reversere deler av tidligere beregnet kompensasjon for første og andre kvartal 2023 på omtrent halvparten av dette, og regnskapføre omtrent tilsvarende lavere beløp for tredje og fjerde kvartal.

Statsbudsjettet skal behandles av Stortinget i løpet av høsten og endelig budsjettvedtak er ventet i desember.

Kvoteprisgulvet i CO2-kompensasjonsordningen ble først innført i statsbudsjettet for 2023 og i budsjettframlegget høsten 2022 sa regjeringen at CO2-kompensajonsordningen nå var «bærekraftig i en tid med strammere økonomisk handlingsrom». Regjeringen skulle også invitere industrien til dialog om hvordan ordningen skulle utvikles videre. Dette har ligget til grunn for Hydros avsetninger i regnskapet for 2023 og for nye investeringer som selskapet planlegger.

– Regjeringen la i fjor fram et kompensasjonsnivå mot 2030, der de var tydelige på at CO2-kompensasjonsordningen skulle ligge fast. Det er derfor uheldig for tilliten til politiske vedtak at dette ikke står ved lag, og at det endres på ny ved første korsvei. Det er også høyst beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp prosessen og dialogen om ordningen videre, som de lovet industrien skulle ta del i, sier Aasheim.

– Vi planlegger store investeringer i ny teknologi for å kutte egne CO2-utslipp og skape grønnere produkter som verden trenger. En robust og forutsigbar CO2-kompensasjonsordning er en av de viktigste forutsetningene for at industrien kan fortsette å investere i Norge, slik at vi kan skape verdier og sysselsetting basert på fornybar kraft. Stortinget bør nå gå sammen og skape ro rundt CO2-kompensasjonsordningen år for år frem mot 2030, slik at industrien får tilbake forutsigbarheten som er avgjørende for videre industriutvikling, sier Aasheim.

Endringer i kraftbeskatningen

Regjeringen foreslår videre endringer i kraftbeskatningen. Høyprisbidraget for vannkraft avskaffes fra 1. oktober 2023. Det innføres en grunnrenteskatt for vindkraft på 35 prosent. Det er marginalt mindre enn i regjeringens opprinnelige forslag på 40 prosent og den er fortsatt ikke investeringsnøytral.

Det er avgjørende for utbygger av ny fornybar kraft og for industrien at reell kontraktspris legges til grunn for grunnrentebeskatning, heter det i pressemeldingen.

Forslaget til vindkraftbeskatning bidrar ikke til å utløse tilstrekkelige investeringer for å sikre nok kraft til industri og grønn omstilling, opplyser selskapet i en pressemelding.

– De samlede skatteøkningene i statsbudsjettet for 2023 skapte betydelig uforutsigbarhet og svekket samtidig muligheten til å utvikle vind- og vannkraftprosjekter som Norge trenger for å nå klimamålene. Det er bra at regjeringen fjerner høyprisbidraget fra 1. oktober. Derimot er det skuffende at regjeringen ikke har lyttet til industrien og fornybarnæringen og rydder opp i vindkraftbeskatningen. Forslaget til vindkraftbeskatning bidrar heller ikke til å utløse tilstrekkelige investeringer for å sikre nok kraft til industri og grønn omstilling, sier Aasheim.