Skriver første bok om dronning Maud: – Vil viske ut bildet av henne som fraværende og ubetydelig

Kultur og underholdning: Maud (1869–1938) var barnebarn av britenes dronning Victoria – og ble det selvstendige Norges første dronning i 1905.

Arnhild Skre har ifølge pressemeldingen fra Samlaget fått tilgang til rike kongelige samlinger både på Det Kongelige Slott i Oslo og i The Royal Archives i Windsor Castle. Blant annet har hun fått innsyn i tidligere ukjente arkiver, som har gitt ny kunnskap om dronning Maud.

– Jeg leter i bevarte brev etter «stemmen», nå begynner jeg å skjønne håndskriften hennes! smiler Skre og røper at det finnes mange brev etter Maud som gir et inntrykk av hvem hun var.

Da dronning Maud og ektemannen kong Haakon ankom Norge, gjorde også kjendisjournalistikken sitt inntog, ifølge forlaget Samlagets pressemelding.

– Uansett hvor hun kom, var dronning Maud en sensasjon. Alle som så henne, mente noe om henne. Men hva ventet det norske folket seg av den nye dronningen? Hvilke kongelige konvensjoner kom hun fra? Hvordan ville hun selv være som dronning? Og hva sa forventningene hun møtte, om Norge og det norske folket? sier Skre om det hun vil se på i arbeidet med boken.

– Ennå gjenstår det mye arbeid, men dette blir en biografi som kommer til å viske ut bildet av den fraværende og ubetydelige dronning Maud, sier Arnhild Skre i uttalelsen via forlaget.

Til NTB utdyper hun at det var en scene fra filmen «Kongens nei» som ansporet henne. Kong Haakon og kronprins Olav har søkt ly i skogen på flukten fra tyskerne, og Olav sier til faren at «du var jo der».

– Det høres ut som om moren, Maud, ikke var der. Da tenkte jeg «hvor i all verden har de det fra?».

– Ja, hun reiste til England om høsten og var der et par måneder hvert år i de tidlige årene i Norge. Men hun kom hjem til jul. Hun ytret seg heller aldri offentlig, rett og slett fordi det ikke var hennes rolle i datiden. Det betyr ikke at hun ikke ytret seg i kulissene – noe jeg fant at hun gjorde, sier Skre og legger til:

– Vi som lever i dag, kan ikke forestille oss hvor lite overklassekvinnene skulle ytre seg i offentligheten. Dermed ble blant annet klærne en viktig del av det de kunne bruke for å kommunisere utad.

Kong Haakon ble hovedpersonen, men dronning Maud ble selvsagt omtalt i mangebindsbiografien «Haakon og Maud» av Tor Bomann-Larsen, som Skre har hatt nyttig kontakt med. Det har dessuten utkommet et par portrettbøker, men disse er ifølge Skre ikke skrevet av faghistorikere.

– Det er et nitid arbeid med mange kilder, sier forfatteren, som håper på et nytt besøk i arkivene i Windsor. Her hjemme finnes det utallige datidige presseoppslag om Maud.

– Allerede da var det en stor interesse for kvinnelige kongelige, noterer Skre seg.

– De må ha brukt mye tid på å skrive brev, kvinnene som kom fra disse lagene av samfunnet. Jeg prøver å se om dette kan ha vært en del av de kongelige kvinnenes oppdrag – altså å holde seg orientert om hva som skjedde i familien, sier Skre.

Forfatteren og historikeren lover at den kommende biografien, som skal utgis høsten 2026, gir et nytt bilde av Norges første dronning i ny tid.

Historikeren nøstet opp bakgrunnen og fant ut at dette inntrykket stammer fra et dagboknotat fra en utenfor kongefamilien. Hun funderer på hvorfor sitatet fortsatte å leve, og setter det i sammenheng med at det lenge var en slags alminnelig oppfatning av at Maud nærmest bodde i England.

Kanskje nettopp derfor er en av de få tidligere utgivelsene om dronning Maud en motehistorie, skrevet av Anne Kjellberg i 1995. Den skildret dronningens liv via hennes fantastiske garderobe.

(©NTB)