Sju av ni statsadvokater ser økning i saker med psykisk syke uten oppfølging
Sju av ni statsadvokatembeter sier til VG at de har sett en klar økning i saker med psykisk syke tiltalte som ikke har fått adekvat oppfølging i helsevesenet.
Kriminalitet og rettsvesen: VG har stilt de samme spørsmålene til alle landets statsadvokatembeter for å undersøke konsekvensene av kutt i antall psykiatriske sengeplasser. Ni av ti embeter har svart.
Fem av ni sier at de har hatt saker der de har ment at den tiltalte skulle hatt døgnplass i psykiatrien før den alvorlige handlingen ble begått.
– Vi har kommet dit at sengeplassene er fylt opp av personer idømt tvungen psykisk helsevern, slik at andre psykisk syke ikke får adekvat behandling, sier førstestatsadvokat Hugo Henstein i Troms og Finnmark til VG.
– Det har gitt oss den absurde situasjonen at du i dag lettest får adekvat behandling gjennom først å begå alvorlig og farlig kriminalitet, sier han.
Flere av statsadvokatene understreker samtidig at økningen ikke kan forklares med mangelen på sengeplasser alene. Lovendringer i 2016, 2017 og 2020 har senket terskelen for tvungent psykisk helsevern, men gjort det vanskeligere å holde pasienter under tvang over tid. Dette har ført til kortvarige innleggelser, hyppige utskrivelser og en «svingdør»-effekt, mener flere.
(©NTB)
