Sivilombudet med tydelig beskjed til Stortinget: – Vi har slått alarm
Sivilombudet advarer Stortinget om kritiske forhold i norske fengsler. Hun sier det kreves mer ressurser for å stoppe utstrakt isolasjon av innsatte.
Kriminalitet og rettsvesen: Sivilombud Hanne Harlem har lenge sett med bekymring på forholdene bak murene. Under høringen i Stortingets justiskomité tirsdag understreket Harlem at situasjonen nå er alvorlig for svært mange.
– Mange innsatte tilbringer store deler av døgnet alene på cellen, opp mot 20 timer i døgnet uten arbeid, skole eller sosial kontakt, sa Harlem.
Bakgrunnen for høringen tirsdag var regjeringens lovforslag som skal redusere isolasjon i fengsel, inkludert nye særregler for mindreårige, og som nå skal behandles på Stortinget gjennom et forslag til endringer i straffegjennomføringsloven.
Sivilombudet har siden 2023 gjennomført ti undersøkelser i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og avdekket svært kritikkverdige forhold, ikke minst når det gjelder bruk av isolasjon og tvangsmidler uten andre begrunnelser enn ressursmangel. Mange innsatte i norske fengsler utsettes for nedverdigende behandling eller menneskerettsbrudd på grunn av dette.
– Så omfattende innlåsing er helseskadelig. Det er avgjørende at endringene følges av tilstrekkelige ressurser, påpekte hun.
Harlem rettet også krass kritikk mot bruken av nakne sikkerhetsceller for innsatte med selvmordsfare, og ba komiteen sikre at isolasjon ikke brukes som et behandlingstiltak for mennesker i dyp krise.
– Straff skal handle om innelåsing. Det er det som er straffen – at man tas ut av hverdagen. Man skal ikke straffes på innsiden: Man skal ha et dagligliv der inne, uttalte Larsen.
Også Likestillingsombudet og NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter) understreket under høringen at både personellmangel og manglende økonomiske rammer er de største hindrene for en forsvarlig kriminalomsorg som ivaretar menneskerettighetene.
Larsen fortalte en rystende historie fra sin egen hverdag som advokat, om hvordan en 13-åring, som altså er under strafferettslig lavalder, ikke fikk se dokumentene i sin egen sak før politiavhør.
– Det er galskap. Man skal vite hva man er anklaget for. På denne måten skyver man barna rett over til de kriminelle gjengene som rekrutterer dem, advarte Larsen, som har fremmet denne saken inn for Høyesterett.
Hun krever nå at regjeringen utreder egne soningsregler og straffeprosessuelle rettigheter for barn, og at man bygger ut institusjoner i stedet for å sette barn i ordinære fengsler.
Selv om Sivilombudet støtter hovedtrekkene i det nye lovforslaget, advarte Harlem tirsdag mot at det legges opp til en minimumsløsning på bare fire timer utenfor cellen. Hun frykter at ressurstørke vil føre til at dette blir normalen, fremfor målet om åtte timer.
Advokatforeningen, representert ved Mette Yvonne Larsen, støttet Sivilombudets krav om mer tid utenfor cellen. Hun minnet politikerne på et viktig rettsprinsipp:
Mot slutten av sitt innlegg rettet Larsen også en flengende kritikk mot hvordan barn behandles i det norske rettssystemet. Hun mener dagens regelverk kun tar utgangspunkt i voksne, og at barn helt ned i 11-12-årsalderen dermed blir stående uten beskyttelse i møte med politiet.
(©NTB)






