Sintef: Tung, våt snø og sterk vind truer garasjetak og påbygg

Ulykker og naturkatastrofer: Tre nylig reviderte anvisninger i Byggforskserien fra Sintef gir fagfolk og huseiere hjelp til å forstå hva slags påkjenninger klimaet kan gi på bygninger. Lokale forhold er kartlagt, og det blir gitt råd om konkrete tiltak mot snø og vind.

– De fleste fagfolk har jo god kunnskap om byggeskikk, men nå kan jo en privatperson for eksempel bygge en garasje på 50 kvadratmeter selv, uten innblanding fra profesjonelle. Da kan det være greit å vite litt om hvordan det bør plasseres, sier fagredaktør Anders Kirkhus i Sintef til NTB.

Han peker på at klimaendringene betyr svært mye nedbør kombinert med vind. Nedbør som kommer i form av våt snø, og som fokker seg på tak, gir ekstreme belastninger.

– Hvis du plasserer en garasje eller et annet tilbygg sånn at det kommer masse snø på taket om vinteren når det blåser, så risikerer du jo at taket bryter sammen, sier Kirkhus

Bolighusene rir som regel stormene av, selv om de er bygd i en tid med mindre ekstreme værforhold.

– Det krever klimakunnskap, vernetiltak og god plassering, heter det i en pressemelding fra det private forskningsinstituttet.

Værharde strøk fins som kjent over hele landet: Kyst- og fjordstrøk fra Sør-Vestlandet og nordover, kalde og vindutsatte innlandsstrøk i Sør- og Nord-Norge. Alle fjellområder over tregrensen.

Temperaturen endrer seg raskest i områder mot nord og i fjellområdene, ifølge Sintefs kartlegging av klimaforholdene. Nedbørsendringene er størst i strøk nær kysten.

– Klimaendringene er noe man bør forholde seg til over hele landet, og kanskje aller mest ta innover seg i de strøkene hvor man har vært vant til rolig vær, sier Kirkhus.

Han nevner Tønsberg som ett eksempel.

– Sist vinter kom det plutselig halvannen meter snø på taket i løpet av en natt. Og dette er et sted som vanligvis ikke er så utsatt.

Med mildere vintre kommer det også mer våt snø.

– Det snør, og så regner det, og så snør det, og så regner det. Dette blir svintungt, påpeker Kirkhus.

– Det er litt synd å si det, men som befolkning ser vi ut til å ha blitt dummere og dummere. Vi ser for eksempel på Sør-Vestlandet at alle gamle hus ligger trykket ned imellom fjellknattene, mens nye hus ligger oppå fjellknattene, sier han.

Hvaler er et annet eksempel der gamle småbruk ligger lunt til uten sjøutsikt, mens nyere hytter har flott utsikt – og mye vær tett på veggene.

– Og hvis du skal bygge en levegg, ikke bygg den tett, men ha spalter i den. Hvis du bygger den tett, oppstår det virvelvind på baksiden, sier han videre.

En ny platting eller tram bør løftes litt opp fra bakken slik at vinden kan blåse under den. Da vil snøen blåse vekk i stedet for å pakke seg sammen.

Bygninger kan også i seg selv fungere som vindavledere. I tillegg er det lurt å tenke ut hvordan hage og uteareal skal plasseres – både for å unngå skader og for å gi mest mulig trivsel:

– Legg bærbusker og grønnsaker mot øst og uteplassen mot vest. Da får du morgensolas oppvarming, som jorda har nytte av hele dagen. Så får du kveldssola når du sitter på terrassen og nyter desserten på ettermiddagen.

Byggforskserien, som har eksistert siden 1950-tallet, tar blant annet for seg bygging i værharde strøk. Her kreves det ifølge Sintef mer enn solide konstruksjoner:

Men også i områder som ikke regnes som værharde, finner man tomter som ligger utsatt til – særlig med mye vind. De kan også sårt trenge effektivt vern mot naturkreftene.

Sintef beskriver også hvordan man kan kartlegge klimaforhold for å vurdere hvilke områder som i det hele tatt er egnet til bebyggelse. Gammel kunnskap om fornuftig byggeskikk ser ut til å ha gått tapt for mange av oss.

Ligger huset ditt utsatt til, er det heldigvis ting som kan gjøres for å beskytte mot vind og snø. Leplanting – altså busker og trær som tar av for vinden – kan verne mot snøfokk og vind, og samtidig gjøre uteplassen triveligere.

(©NTB)