Sentralbanksjefen: Prisveksten må ned

Økonomi og næringsliv: – Prisveksten er fortsatt for høy. Nå har vi fått tall som viser at prisveksten tiltok i januar. Det og var høyere enn vi hadde ventet. Det er informasjon vi tar med oss når vi møtes igjen før vi skal ta en rentebeslutning i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.

Torsdag holder hun den tradisjonsrike årstalen om tilstanden i økonomien, men der kommer hun ikke med noen nye signaler om styringsrenten.

– Det som ligger fast, er jo målene våre. Vi vil sette renten på en slik måte at prisveksten kommer tilbake til 2 prosent, sier sentralbanksjefen.

Mange ble tatt på sengen av en uventet høy prisvekst i januar på 3,6 prosent det siste året, og flere økonomer mener at det kan bety en avlysning av de planlagte rentekuttene i år. .

I talen gjør sentralbanksjefen det klart at prisveksten er for høy, og at Norges Bank skal sørge for å få den ned. Vanligvis kan det bety økte renter, eller at rentene kuttes mindre enn planlagt.

– Vi har ingen nye signaler om pengepolitikken i denne talen, understreker Bache.

– Nå har vi jo sett at kjøpekraften for norske husholdninger bedret seg i fjor. Den har gjort det de siste to årene, fordi lønningene har steget raskere enn prisene. Det venter vi at den også vil gjøre i årene fremover.

Rentekuttene som kom i fjor, har også gjort det lettere å betjene gjeld, påpeker sentralbanksjefen.

– Så vet vi selvfølgelig at noen synes det er krevende å håndtere så store rentebetalinger, sier hun.

Hun trekker fram flere årsaker til det:

– Det har vært sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene. Lønnsveksten har vært høy.

Da prisene først begynte å øke i etterkant av koronapandemien, skyldtes det særlig dyrere importerte varer fra utlandet.

– Nå er det prisene på det vi produserer her hjemme, mange tjenester, som bidrar til at prisveksten holder seg oppe.

Men flere bedrifter opplever fortsatt store kostnader knyttet til strøm.

– Det målet vi styrer etter, er den samlede konsumprisveksten. Den skal jo gjenspeile prisene på det husholdningene kjøper, så det er målet vårt. Der vil jo norgespris komme inn. Så kan det selvfølgelig ha konsekvenser at energipriser og andre kostnader øker for bedriftene, og sånn sett også kan bli veltet over i økte priser.

– Jeg, som alle andre, har merket at det er mange ting som koster mer enn det gjorde for noen år siden.

– Utviklingen de siste årene minner oss jo på hvorfor vi har et inflasjonsmål for pengepolitikken: Raske og uventede prisøkninger gjør det vanskelig å ta gode beslutninger. Det gjør det vanskelig å planlegge. Derfor er vi også opptatt av å få prisveksten tilbake til målet vårt.

Hun slår fast at nordmenn har fått bedre råd de siste årene.

Sentralbanksjefen understreker at prisveksten har kommet mye ned fra toppen, selv om den fortsatt er for høy.

Med norgespris har strømmen blitt billigere for forbrukerne i de delene av landet hvor prisene har vært høyest.

(©NTB)