Samme mål, men mye skiller Hamas og Hizbollah

Religion og livssyn: Hizbollah blir med sitt formidable rakettarsenal og sine nærmere 100.000 kamptrente soldater regnet som verdens største ikke-statlige hær.

– Vi har nå kommet til et punkt der Hizbollah har langt flere raketter og missiler enn de fleste land i verden, konstaterte USAs daværende forsvarsminister Robert Gates alt i 2010.

Hamas sjokkerte en hel verden da soldater fra deres Qassam-styrke på Gazastripen angrep det sørlige Israel 7. oktober.

1200 mennesker ble drept, rundt 380 av dem soldater og politifolk, de øvrige sivile, blant dem barn. Hamas-soldatene tok deretter med seg rundt 250 krigsfanger og sivile gisler tilbake til Gazastripen.

– Hizbollah kan helt fra starten av knyttes til den iranske revolusjonen i 1979. De var en direkte ringvirkning i Libanon, sier han.

– Iran og Hizbollah delte mange av de samme målene og samme ideologi, samtidig som de fra starten av også hadde som ambisjon å kjempe mot Israel, som invaderte Libanon i 1982, sier Selvik.

– Men det er en grunnleggende forskjell på Hamas og Hizbollah, ettersom Hamas er en sunnimuslimsk bevegelse med bakgrunn i Det muslimske brorskap, sier Selvik.

Hamas mangler derfor den ideologiske grunnplattformen som er til stede i forholdet mellom den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen og regimet i Teheran, sier han.

– De har ikke denne statsbærende ideologien der den religiøse lederen alltid skal ha det siste ordet. Det er et prinsipp som Hizbollah støtter, men som Hamas aldri har vært i nærheten av å støtte, sier Selvik.

Hamas har historisk sett beholdt en viss uavhengighet fra Teheran, sammenlignet med ekte iranske proxy-grupper som Hizbollah, mener etterretningskilder Washington Post har snakket med.

Men de siste årene har Hamas kunne nyte godt av iransk pengestøtte og teknisk bistand til utvikling av raketter og droner med avanserte styringssystemer, sier kildene.

Hamas-medlemmer skal også ha fått trening, men det er uklart i hvilket omfang.

Påstander om at hundrevis av Hamas-soldater lå i treningsleir i Iran rett før angrepet på Israel, og at Iran deltok aktivt i planleggingen av angrepet, er avvist både av Iran, USA og Israel.

– Jeg har ikke etterretningsinformasjon om dette, men vi vet at Quds-styrken i den iranske Revolusjonsgarden har som oppgave å trene styrker utenfor Iran. Blant de etter hvert mange styrkene de har trent i Irak, Syria og Libanon, så er Hizbollah uten tvil den viktigste og mest slagkraftige, sier han.

– Iran ser på Hizbollah som sin største suksess, en suksess som har gitt mersmak, og som har fått dem til å prøve tilsvarende strategi i andre land, sier Selvik.

– Det geniale med denne alliansen er at Iran ikke trenger å detaljstyre hva Hizbollah gjør, fordi de har felles ideologi og felles mål. De kan støtte dem militært, men trenger ikke blande seg inn i libanesiske anliggender i en grad som gjør dem upopulære, også blant sjiamuslimer, sier han.

– Viktigere enn den religiøse ideologien i dette tilfellet, er at de deler ideen om at man må yte voldelig motstand mot Israels okkupasjon, sier han.

– Den ideen er veldig viktig for å forstå Irans innflytelse i Midtøsten, og Hamas er jo beviset på at denne ideen kan overskride barrieren mellom sunni- og sjiaislam, sier Selvik.

Begge de to militante bevegelsene støttes av Iran og har med tydelighet vist muskler overfor Israel, men det er mye som skiller dem, påpeker Nupi-forsker Kjetil Selvik.

Hamas så dagens lys først i 1987, og også de hadde som mål å kjempe mot israelsk okkupasjon.

Hamas har også vært på kant med Teheran ved flere anledninger, påpeker han, blant annet da de ga sin støtte til opprørsbevegelsen i Syria i 2012. Iran og Hizbollah ble på sin side president Bashar al-Assads fremste støttespillere i krigen.

Det militære samarbeidet mellom Iran og Hizbollah er langt tettere, konstaterer Selvik.

Selv om sjia- og sunnimuslimer ofte har lite til overs for hverandre, er Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og Hamas-leder Ismail Haniyeh enige om en ting, sier Selvik.

(©NTB)