Russland råtner i absurditet og undertrykkelse, sier menneskerettsforkjemper

Politikk: Han er en av landets mest anerkjente innen sitt felt, men risikerer tre års fengsel for å ha framstilt Russland som en fasciststat som søker hevn for den «fornedrelsen» landet gjennomgikk i 1991 ved Sovjetunionens kollaps.

Orlov mener at dagens ledelse i Russland ser hendelsene den gang som en ydmykelse som utspilte seg med hele verden som tilskuer. I sin artikkel fra i fjor, og som han nå møter i retten for, sier Orlov at forholdene i dagens Russland er blitt så ille at man må tilbake til Bresjnev-perioden for å finne maken.

– Russland beveger seg bakover. Vi forlot et kommunistisk totalitært styre, men nå er vi tilbake i en annen form for totalitarisme. Jeg kaller det fascisme, sier Orlov i en samtale med Reuters over et glass med kvas, en drikk som lages av gjæret mørkt brød.

– Det som skjer nå i Russland, er absurd, sier han om Wagner-styrkenes avbrutte kupp 24. juni og den tilsynelatende straffefriheten som opprørerne har fått. Samtidig som han selv er tiltalt for å ha publisert en artikkel.

Orlov mener Russlands framtid vil bli avgjort på slagmarken i Ukraina. Han beklager at landet ikke grep en historisk mulighet til å bli en av stormaktene i det 21. århundret.

– Hvis dette regimet holder seg ved makten lenge, vil Russland står overfor et langtrukkent, sakte forfall og befinne seg langt bak resten av verden. Russland er allerede kastet ut av det 21. århundret og befinner seg i forrige århundre, kanskje sågar i det 19- århundret, sier Orlov.

– Det mest sannsynlige er at Russland langsom råtner på rot, sier Orlov. Han mener at hjemlandet mistet en historisk mulighet til å reformere seg da den kalde krigens periode var slutt. Tidlig 1990-tall beskriver Orlov som en tid med intens maktkamp og vanskeligheter for det russiske folk. Han minnes likevel disse årene som en periode med endring, håp og muligheter.

Håpet han tillegger det han kaller revolusjonen i 1991, begynte å slå sprekker i årene med den første krigen i Tsjetsjenia i 1994–96 og deretter ved Putins vei til toppen i 1999, under den andre Tsjetsjenia-krigen 1999–2009.

– For Putin er krig hans politiske rammeverk, for å si det slik. Putin er en krigens mann, sier Orlov i dag.

– Dette er Bresjnev-tiden om igjen. Staten legger seg opp i alt, ikke bare politikken og offentlig virksomhet generelt, men økonomien er underlagt politiske føringer, det samme gjelder kulturen og sågar privatlivet.

Putin framstiller seg som en russisk leder som har gjort slutt på tumultene fra 1990-tallet, og som står opp mot det han ser på som Vestens arroganse og avvisning av Russlands legitime interesser. Tilhengerne til Putin avskriver dissidenter som Orlov som upatriotiske levninger fra sovjettiden, personer som er i lomma på Vesten, og som ikke innser hvilket traume det var at Sovjetunionen ble oppløst.

På spørsmål om hvordan han svarer på denne kritikken, sier Orlov at hvis myndighetene ikke tror dissidentene representerer noen som helst, hvorfor setter de i gang dette enorme apparatet med å undertrykke dem.

Han viser Reuters krigsgraffitien som er sprayet på ytterdøra, blant annet en diger Z som symboliserer krigen.

Så hva vil en 70-åring gjøre hvis han blir sendt i fengsel?

– Jeg vil prøve å overleve under vanskelige forhold. Og så vil jeg lese William Faulkner og helt sikker Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij, sier den kompromissløse dissidenten.

Orlov (70) er en av lederne av den nå forbudte menneskerettighetsorganisasjonen Memorial som delte Nobels fredspris med to andre vinnere i 2022. Han står fast ved sine skriftlige og muntlige beskrivelser av hjemlandet.

Orlov er biologen som i rollen som russisk dissident forsøkte å kaste lys over krigen i Afghanistan fra 1979 til 1989 og framveksten av Solidaritet i Polen. Han tror ikke på revolusjon, men dersom president Vladimir Putins etterfølgere kommer fra samme klikk som ham, blir det aldri noen reell reform av det russiske samfunnet.

Nivået på undertrykkelsen i dagens Russland må man tilbake til Bresjnev-perioden for å finne maken til, mener Orlov.

– Jeg vet at jeg ikke blir frikjent. Men hvilket valg har jeg? Skal jeg be om tilgivelse, gråte og love å aldri gjøre det igjen? Det vil jeg ikke, sier Orlov.

(©NTB)