Russland: Nasjonalforsamlingen vurderer å droppe avtale om stans i atomprøvesprengninger
Den russiske nasjonalforsamlingen vil vurdere å trekke tilbake landets ratifisering av prøvestansavtalen for atomvåpen, opplyser forsamlingens leder.
Politikk: Vurderingen skal skje på det neste planlagte møtet, sier Vjatsjeslav Volodin, president for statsdumaen i Moskva.
– Dette er i tråd med vår stats nasjonale interesser. Og det vil være et svar til USA, som ennå ikke har ratifisert avtalen, sier Volodin i en uttalelse.
Hos mange observatører vokser bekymringen om at Russland kan komme til å gjenoppta prøvesprengninger av atomvåpen. Mange russiske hauker har tatt til orde for dette. Prøvesprengninger ses som et mulig virkemiddel for å få vestlige land til å stanse militærstøtten til Ukraina, slik at Russland kan sikre seg mer ukrainsk territorium.
Den siste atomtesten på russisk jord skjedde i 1990, året før Sovjetunionen kollapset. Frankrike og Kina gjennomførte sine siste tester i 1996, mens USA og Storbritannia avsluttet testingen i henholdsvis 1992 og 1991.
187 av verdens land har undertegnet avtalen, men ifølge UD gjenstår ratifisering fra åtte nøkkelland.
Blant dem som ikke har ratifisert avtalen, er Kina, USA og Israel. Dermed har ikke avtalen formelt trådt i kraft, men det har likevel langt på vei vært bred internasjonal enighet om at atomprøvesprengninger ikke skal forekomme.
Russlands president Vladimir Putin ble torsdag spurt om muligheten for å trekke Russland fra avtaler om atomnedrustning. Putin svarte da at han «teoretisk sett kunne trekke tilbake ratifiseringen».
Putin hevdet også at Russland hadde foretatt en vellykket test av det som ble omtalt som «neste generasjons» atomvåpen.
Presidenten refererte tilsynelatende til krysserraketten Burevestnik, som skal ha en atomreaktor om bord. Raketten antas å ha svært lang rekkevidde og skal kunne utstyres med både konvensjonelle stridshoder og atomvåpen.
– Norge tar sterkt avstand fra Russlands uansvarlige retorikk om kjernevåpen, som vi også nylig uttrykte i FNs hovedforsamling, sier hun.
Utenriksdepartementet sier at Norge har en særlig rolle i arbeidet med kjernefysisk nedrustning og forbudet mot atomprøvesprengninger. Under FNs høynivåuke i New York i september startet Norge sammen med Panama et toårig verv for å sikre at prøvestansavtalen skal kunne tre i kraft.
– Det viser at grundig og tidkrevende nedrustningsdiplomati virker, sier utenriksministeren.
– Norge har lang tradisjon for å jobbe for nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll. Målet er en verden uten kjernevåpen. For å få framgang må det bygges tillit og polarisering dempes. Prøvestansavtalen har også vist seg å være en sentral byggestein i det internasjonale nedrustningsarbeidet. Det ville være svært negativt for arbeidet med kjernefysisk nedrustning om Russland skulle velge å trekke seg fra avtalen, og vi forventer at Russland er bevisst sitt ansvar, uttaler Huitfeldt.
Avtalen det er snakk om, er Traktaten om total prøvestans, forkortet CTBT. Den internasjonale avtalen forbyr alle kjernefysiske sprengninger. Den ble vedtatt av FNs hovedforsamling 10. september 1996 og åpnet for undertegning 24. september samme år.
Russland er blant dem som både har signert og ratifisert avtalen. Ratifiseringen skjedde i 2000.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier det er «svært bekymringsfullt» at Russland sender signaler om å trekke seg fra prøvestansavtalen.
I det 20. århundre ble det gjennomført over 2000 kjernefysiske prøvesprengninger. Siden tusenårsskiftet er det bare Nord-Korea som har foretatt atomprøvesprengninger.
