Rogalandskommuner skal omstille helsevesenet – KI og roboter rykker stadig nærmere

Helsedirektoratet, Statsforvalteren og KS inviterer nå kommunene i Rogaland til et treårig omstillingsprosjekt. Selve utlysningen sier ikke at kommunene skal satse på KI eller roboter, men utviklingen i helse- og omsorgstjenestene peker tydelig mot langt mer teknologi, automatisering og digital oppfølging de neste 10–20 årene.

Helse og omsorg: Tre til fire kommunale prosjekter i Rogaland skal velges ut til piloten, som varer fra høsten 2026 til utgangen av 2029. Kommunene skal selv velge hvilke tjenester de ønsker å omstille, mens Helsedirektoratet, Statsforvalteren og KS bidrar med kompetanse og støtte.

Ikke nødvendigvis et teknologiprosjekt

Statsforvalterens invitasjon omtaler blant annet prioritering, organisering, forsvarlighet og varige endringer i tjenestene. KI, roboter eller velferdsteknologi er ikke spesifikt nevnt.

Men ser man utlysningen i sammenheng med den nasjonale utviklingen i helsevesenet, er retningen tydelig.

Helsedirektoratet har en egen helseteknologiordning som skal hjelpe kommunene med å innføre blant annet velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging og nye journalsystemer. I 2026 er det satt av over 122 millioner kroner til slike tiltak.

KI er allerede på vei inn

Kunstig intelligens er heller ikke lenger bare framtidsmusikk.

En kartlegging for KS blant 167 kommuner viser at over halvparten allerede har erfaring med én eller flere KI-løsninger i helse- og omsorgstjenestene. Bruken er særlig knyttet til administrative oppgaver, hjemmetjenester og legetjenester.

KS peker blant annet på talegjenkjenning, bemanningsplanlegging, ruteplanlegging for hjemmetjenesten, triagering og prediksjon som områder der KI kan tas i bruk i større skala.

Robotene finnes allerede

Helsedirektoratet omtaler roboter som en teknologi som kan få stadig større betydning i helsetjenesten.

Roboter brukes allerede i Norge til blant annet logistikk på sykehus, laboratoriearbeid, kirurgi og rehabilitering. Direktoratet peker på at mer avansert KI vil gjøre robotene i stand til å utføre stadig flere oppgaver.

Innen velferdsteknologi finnes allerede robotdrakter, robotstøvsugere, automatiske hjelpemidler og sosiale roboter. Helsedirektoratet mener også at framtidens hjemmeomsorg kan omfatte mer sensorteknologi, automatiserte medisindispensere og etter hvert roboter.

Eldre kan få mer hjelp hjemme

Om 10–20 år kan derfor eldreomsorgen se ganske annerledes ut enn i dag.

Mye taler for at flere vil bo hjemme lenger, mens sensorer automatisk følger med på blant annet bevegelse og helsetilstand. Medisiner kan deles ut automatisk, lege og hjemmesykepleie kan følge pasienter digitalt, og KI kan hjelpe med å oppdage endringer før situasjonen blir alvorlig.

Robotikk kan samtidig overta enkelte tunge og rutinepregede oppgaver – eksempelvis transport, løft, rehabilitering og praktisk assistanse.

Det betyr ikke nødvendigvis færre mennesker i omsorgen. Teknologien kan i større grad bli brukt til å frigjøre helsepersonell fra oppgaver som maskiner kan utføre, slik at ansatte kan bruke mer tid på behandling, vurderinger og menneskelig kontakt.

Mangler rett og slett folk

Bakgrunnen for omstillingen er også brutal demografi.

Statlige beregninger viser at helse- og omsorgssektoren kan få behov for over 180.000 flere ansatte fram mot 2060 dersom tjenestene skal drives på samme måte som i dag. Samtidig er den forventede veksten i hele den norske arbeidsstyrken bare rundt 75.000 personer.

I dag er det rundt fire personer i yrkesaktiv alder per pensjonist. Fram mot 2060 ventes forholdet å nærme seg to mot én.

Regnestykket går dermed vanskelig opp uten omfattende endringer.

Vil ha teknologi i alle kommuner

Utviklingen er allerede godt i gang. I 2024 hadde 78 prosent av norske kommuner tatt i bruk annen velferdsteknologi enn vanlig trygghetsalarm. Helsedirektoratet har foreslått en ambisjon om at samtlige kommuner skal ha slik teknologi innen 2030.

Rogalandskommunene som nå søker om plass i den nye piloten skal arbeide med sine omstillingsprosjekter fram til utgangen av 2029.

Søknadsfristen er 16. oktober.

Hva prosjektene konkret skal inneholde, bestemmer kommunene selv. Men utviklingen rundt dem peker mot en helse- og omsorgssektor der KI, sensorer, digitale tjenester og etter hvert mer avansert robotikk blir en stadig mer naturlig del av hverdagen.