Stord står foran tre økonomiske trusler – kan få store konsekvenser for innbyggerne

Stord kommune har nesten tomme økonomiske reserver, risikerer en omfattende nedtur i verftsindustrien og planlegger samtidig et nytt sykehjem til over én milliard kroner. En gjennomgang av kommuneøkonomien viser at kombinasjonen kan skape store utfordringer i årene fremover.

STORD: Mens kommunedirektør Mariann J. Hilt foreslår innsparinger på 74 millioner kroner i budsjettet for 2027, viser en gjennomgang av offentlige regnskapstall og næringspolitiske dokumenter at kommunen står overfor tre betydelige økonomiske risikofaktorer.

Det handler om manglende økonomiske reserver, usikkerheten rundt framtidige arbeidsplasser i industrien og kostnadene ved store kommunale investeringer.

1. Kommunen har nesten ingen økonomisk buffer

Regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at Stord ved utgangen av 2025 hadde et disposisjonsfond tilsvarende bare 0,8 prosent av driftsinntektene.

Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske reserve, som blant annet skal kunne dekke uforutsette utgifter og sviktende inntekter.

Til sammenligning viser anbefalinger utarbeidet for KS at kommunene i gjennomsnitt bør ha et disposisjonsfond på rundt fem prosent. Det konkrete behovet varierer mellom kommuner.

Stord hadde samtidig et netto driftsresultat på bare 0,4 prosent i 2025. Det er langt under anbefalingen om at kommunesektoren over tid bør ha et resultat på minst 1,75 prosent.

Den svake økonomiske bufferen gjør kommunen ekstra sårbar dersom kostnadene blir høyere enn budsjettert, eller inntektene svikter.

Situasjonen er særlig krevende fordi kommunen allerede planlegger omfattende kutt i tjenestetilbudet for å få økonomien i balanse.

2. Verftsindustrien kan utløse en ny økonomisk nedtur

Den andre store risikofaktoren er utviklingen i verftsindustrien på Stord.

Vestland fylkesting vedtok 30. september en uttalelse der det ble uttrykt sterk bekymring for framtiden til Aker Solutions og leverandørindustrien i Sunnhordland.

Flere store petroleumsprosjekter nærmer seg avslutning, mens nye oppdrag ikke kommer raskt nok til å fylle ordrebøkene.

Fylkestinget viser til at Aker Solutions tidligere har hatt 2.000 fast ansatte og 9.000 innleide arbeidere, og kjøpt tjenester fra regionale leverandører for rundt fire milliarder kroner.

Tallene illustrerer hvor omfattende ringvirkningene fra verftsindustrien har vært. De representerer ikke et bekreftet antall arbeidsplasser som nå skal forsvinne.

Likevel frykter fylkeskommunen at en betydelig nedgang i aktiviteten vil ramme både underleverandører, handelsstanden og andre tjenesteytende virksomheter.

For Stord kommune kan konsekvensene bli alvorlige dersom mange fastboende mister arbeidet, flytter eller får redusert inntekt. Det kan påvirke både skatteinntektene og etterspørselen etter kommunale tjenester.

Statsforvalteren har tidligere påpekt at mange gjestearbeidere på Stord bidrar til lokal aktivitet uten at de nødvendigvis gir grunnlag for personskatt og rammetilskudd til kommunen.

Det betyr at industrien kan skape svært stor aktivitet i lokalsamfunnet, uten at alle inntektene tilfaller kommunekassen. Samtidig kan en industrinedtur ramme kommunens næringsgrunnlag og innbyggere.

Vestland fylkesting har derfor bedt staten om omstillingsmidler og tiltak som kan sikre nye oppdrag, blant annet innen havvind og annen maritim virksomhet.

3. Nytt sykehjem kan binde økonomien i flere tiår

Den tredje store utfordringen er kommunens investeringsplaner.

Til tross for et omfattende spareprogram ligger det inne en ramme på 1,08 milliarder kroner til nytt sykehjem med 120 plasser i Tjødnalio.

Den foreløpige entreprisekostnaden er beregnet til 580 millioner kroner, mens den planlagte lånefinansieringen er oppgitt til 515 millioner kroner.

Et slikt prosjekt vil kunne få store konsekvenser for kommuneøkonomien gjennom renter, avdrag og framtidige driftsutgifter.

Et lån på 515 millioner kroner vil eksempelvis gi 25,75 millioner kroner i årlige renteutgifter ved en rente på fem prosent, før avdrag. Dette er et regneeksempel, ikke kommunens egen renteprognose.

Renteutgiftene alene vil dermed kunne bli betydelige sammenlignet med det positive driftsresultatet på 20,4 millioner kroner som kommunedirektøren legger opp til i 2027.

Samtidig kan et nytt sykehjem gi mer effektiv drift, bedre lokaler og mulighet for å erstatte eldre og kostbare institusjonsbygg. Den samlede økonomiske virkningen vil derfor avhenge av både finansieringen og hvilke innsparinger kommunen faktisk oppnår.

Prosjektet er heller ikke endelig vedtatt. Kommunedirektøren har varslet en egen politisk sak med oppdaterte kostnadsberegninger, behovsvurderinger og driftskonsekvenser.

Tre utfordringer kan forsterke hverandre

Det spesielle med situasjonen på Stord er at de tre økonomiske utfordringene kan oppstå samtidig og påvirke hverandre.

Hvis industrien mister store oppdrag, kan det føre til redusert sysselsetting og svakere inntektsgrunnlag. Samtidig har kommunen svært begrensede reserver til å møte uforutsette økonomiske problemer.

Dersom kommunen i tillegg øker låneopptakene betydelig, vil en større del av framtidige budsjetter kunne bli bundet opp i renter og avdrag.

Resultatet kan bli mindre økonomisk handlingsrom til skoler, eldreomsorg, helse og andre kommunale tjenester.

Det er ikke dokumentert at alle disse negative konsekvensene vil inntreffe. Men kombinasjonen av svak økonomisk buffer, usikker industrisysselsetting og store investeringsbehov representerer en betydelig risiko.

Krever langsiktige prioriteringer

Kommunedirektørens budsjettforslag skal etter planen behandles i kommunestyret 26. november.

Politikerne må dermed ikke bare ta stilling til hvilke tjenester som skal kuttes neste år. De må også vurdere hvor stor økonomisk risiko kommunen kan påta seg i årene framover.

Et sentralt spørsmål blir hvordan Stord skal bygge opp igjen sine økonomiske reserver, samtidig som arbeidsplasser skal sikres og nødvendige investeringer gjennomføres.

Med en økonomisk buffer på bare 0,8 prosent av driftsinntektene er det begrenset rom for at store økonomiske forutsetninger slår feil.