Rødt har voksesmerter – mindretall vil endre vedtekter

Politikk: Hvor demokratisk er det at et lokallag med tre medlemmer har like mye makt som et lag med flere hundre medlemmer i ryggen? spør avtroppende partisekretær i Rødt Benedicte Pryneid Hansen.

Alle partilag med mer enn tre medlemmer får nemlig sende én delegat til landsmøtet, som er partiets høyeste organ. De sju største Rødt-lagene får sende to delegater. Blant disse er Gamle Oslo, Oslo Grünerløkka, Stavanger og Trondheim Sentrum, som alle har over 300 medlemmer.

Debatten om vedtektene skal endres, seiler nå opp til å bli en av de heftigste på Rødts landsmøte til helgen.

– I dag har vi vedtekter som er myntet på et mindre parti, så vi har behov for å endre disse i tråd med veksten til partiet, sier Pryneid Hansen til NTB.

Det er første gang partisekretæren flagger sitt syn.

Hun mener dette vil sikre både mer demokrati og bedre kjønns- og geografisk fordeling. I dag er for eksempel Nordland, som har 728 medlemmer, representert med 28 delegater, mens Oslo med nesten 3.000 medlemmer har 23 delegater.

I tillegg ligger to andre forslag på bordet. Det ene er å beholde vedtektene slik de er i dag, mens det andre er en mellomløsning der det heter at «landsstyret vedtar en delegatnøkkel som sikrer at flest mulig lag er representert».

Det vil få konsekvenser, advarer Pryneid Hansen.

– Dersom vi fortsetter å vokse, kan det fort bety at alle lokallagene bare får én delegat, uavhengig av størrelse. Det er begrenset hvor stort et landsmøte kan bli. Det vil innebære at store lokallag blir enda mer underrepresentert, sier hun.

I tillegg vil to andre saker dominere debatten på landsmøtet: Om partiet skal si ja eller nei til våpenstøtte til Ukraina, og ja eller nei – eller halvveis ja – til havvind. Sistnevnte betyr et ja til havvind, men bare til elektrifisering av sokkelen.

Særlig i debatten om våpenstøtte har det tidvis vært harde fronter, og flere har truet med utmelding dersom Rødt snur fra et nei til et ja. Men det tar Moxnes med stor ro.

– Jeg tror ikke det blir noen flere utmeldinger enn vanlig. Så det er jeg ikke så bekymret for, sier han til NTB.

Selv er han for våpenstøtte. Men i likhet med resten av partiledelsen har han ikke stemmerett på landsmøtet.

Til årets kommunevalg stiller Rødt med lister i 171 kommuner, pluss åtte felleslister. Det er ny rekord for partiet.

I kommunevalget for fire år siden fikk partiet 3,8 prosent. Men i år blir det mer, tror partiledelsen.

– Det er fordi vi i dag har mange flere medlemmer som kan drive valgkamp, i tillegg til at vi har så mange lister, sier Pryneid Hansen.

Partisekretæren er blant et mindretall i partiets vedtektskomité som foreslår at det heretter skal være fylkeslagene som velger delegater til landsmøtet. Antallet delegater skal bestemmes av landsstyret ut fra en nøkkel.

Vedtektsendringer krever to tredels flertall på landsmøtet, og ingen av forslagene har flertall i vedtektskomiteen. Dermed kan det fort ende med at landsmøtet ikke vedtar noen endring.

Hvilken vei det blåser i disse to sakene, og hva landsmøtet kommer til å lande på, er helt uvisst, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Etter valget i 2021, der Rødt fikk 4,7 prosent, har partiet fortsatt å vokse. I hele fjor og så langt i år har partiet ligget på rundt 6 prosent i snitt.

(©NTB)