Ripe i lakken for Ursula von der Leyen – tapte mot storavis i EU-domstolen

Politikk: Saken, som blir omtalt som Pfizergate, blir dermed stående som en alvorlig ripe i lakken for EU-kommisjonens president.

Saken har pågått siden 2022, da New York Times tok saken til EU-domstolene etter at kommisjonen nektet å utlevere tekstmeldingene mellom Pfizer-direktør Albert Bourla og von der Leyen om en vaksineavtale under koronapandemien.

Kjøpet var den største av alle vaksineavtalene EU-kommisjonen inngikk, ifølge Politico.

I et intervju med avisen i 2022, sa Bourla at sms-ene hadde bidratt til «å bygge tillit» mellom dem.

Men da avisa ba om innsyn i sms-utvekslingen, hevdet kommisjonen at tekstmeldingene var slettet ettersom de ikke var blitt vurdert som så viktige at de burde spares.

– Kommisjonen må komme med rimelige forklaringer som innebærer at allmennheten og tribunalet skjønner hvorfor man ikke har kunnet finne meldingene, skriver domstolen i en pressemelding.

Kommisjonen skriver i en pressemelding onsdag at de tar dommen til etterretning.

– Vi vil studere dommen nøye og beslutte de neste skrittene, heter det i uttalelsen, der kommisjonen samtidig lover å komme med en mer detaljert forklaring.

– Åpenhet har alltid vært av største betydning for kommisjonen og president von der Leyen, understreker kommisjonen.

– Pfizergate- saken er det mest illustrerende eksempelet på et vedvarende misforhold mellom hvordan presidenten håndterer åpenhet, og retorikken hennes, sier Nick Aiossa, som leder Transparency International Europe, til Politico.

– Dette har resultert i en kultur der hindring trumfer ansvarlighet, sier han.

Sms-utvekslingen pågikk like i forkant av at EU inngikk en avtale med Pfizer om kjøp av opptil 1,8 milliarder vaksinedoser i mai 2021.

Men den forklaringen holder ikke, mener EU-domstolen.

Kritikere mener saken først og fremst viser at det er stor avstand mellom retorikk og handling når det gjelder åpenhet.