Riksrevisjonen etterlyser bedre skattekontroll med utenlandsformuer

Det er kritikkverdig, mener Riksrevisjonen, og bruker dermed sin nest strengeste «dom».

– Skatteetaten må skjerpe kontrollen på dette området, konstaterer riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Skatteetaten peker på skjulte inntekter og formuer i utlandet som et av de viktigste risikoområdene på personområdet, påpeker Riksrevisjonen i en fersk rapport.

Ifølge etaten selv taper Norge 7 milliarder kroner i året på at inntekt og formue skjules i utlandet og unndras skatt, ifølge en fersk rapport fra Riksrevisjonen.

«Et stort antall skattepliktige har ikke fulgt reglene. Likevel har kontrollnivået i Skatteetaten vært lavt. Etaten har i begrenset grad utnyttet opplysninger om norske skattepliktiges inntekter og formuer fra utlandet, og ordningen med bistandsanmodninger er for dårlig utnyttet. Virkemiddelbruken har vært for lite innrettet mot de store beløpene for skjult inntekt og formue i utlandet. Det kan ha redusert den opplevde risikoen for å bli oppdaget. Samlet sett er dette kritikkverdig», lyder konklusjonen.

Riksrevisoren påpeker at mange av dem som ikke rapporterer inn inntekter og formue, kjenner reglene, men at det skorter på viljen til å følge dem.

Schjøtt-Pedersen mener Skatteetaten har jobbet grundig med å skaffe seg informasjon om skjulte inntekter og formuer i utlandet og også har tatt i bruk flere virkemidler. Men etaten legger mer vekt på informasjon og veiledning enn kontroll, påpekes det.

Etaten får også ros for å ha vært «proaktiv» når det gjelder kryptovaluta og gjort mye for å sikre at regelverket blir forstått. Men det er krevende å kontrollere, påpeker Riksrevisjonen.

– Foreløpig er det ingen utveksling av informasjon mellom land på dette området, påpekes det.

Finansdepartementet får kritikk for å ikke skaffe seg mer kunnskap om kontroller og tiltak for å hindre skatteunndragelsene. Stortinget har heller ikke fått «tilstrekkelig balansert» informasjon om etterlevelsen av reglene og kontrollinivået fra departementet, mener Riksrevisjonen.

– Vi har sett at vi har hatt for få kontroller på dette området. Derfor har vi allerede tatt grep, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Hun opplyser at kontrollene retter seg mot de mest alvorlige sakene.

Skatteetaten utveksler informasjon med andre land og bruker informasjonen til å minne enkeltpersoner som har inntekt i og formue i utlandet, om at dette skal oppgis.

– Etterlevelsen på utenlandsområdet har gradvis økt, blant annet som et resultat av automatisk utveksling av for eksempel kontoopplysninger mellom over 100 land. Men den bør bli bedre. Det er fortsatt ressurskrevende å avdekke dem som tar aktive grep for bevisst å unndra inntekt og formue til beskatning, sier Funnemark.

Han mener det er viktig et departementets rapporteringskrav «ikke bidrar til utilsiktede skjevheter i etatens vektlegging av virkemidler og/eller utilsiktede konsekvenser for andre områder i etaten».

– Som allerede nevnt, ligger det til Skatteetaten å vurdere hvordan begrensede ressurser skal prioriteres mellom ulike virkemidler og områder i etaten.

Rapporten gjelder for perioden 2017 og 2021. Det er sett på inntekter og formue, inkludert kryptovaluta og digitale verdier.

Skatteetaten svarer at de allerede har økt antall kontroller.

Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet følger opp kontrollnivået med Skatteetaten. Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier det er Skatteetaten som bør vurdere tiltak og kontrollnivå.