Riksrevisjonen: Alvorlige svakheter hos myndighetene før Kielland-ulykken
Det var store svakheter i hvordan myndighetene håndterte ansvaret sitt før Alexander Kielland-ulykken i 1980, der 123 mennesker omkom, mener Riksrevisjonen.
Politikk: – Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken, heter det i Riksrevisjonens seneste rapport.
Disse svakhetene kan ha hatt betydning for at ulykken kunne skje, og at konsekvensene ble så store, heter det videre.
123 av 212 mennesker om bord omkom da boligplattformen Alexander L. Kielland kantret i høy sjø 27. mars 1980. Riksrevisjonen – myndighetenes vaktbikkje – har på nytt undersøkt myndighetenes ansvar.
I rapporten fra 2021 rettet Riksrevisjonen sterk kritikk mot myndighetenes håndtering av det som anses som norgeshistoriens største industriulykke.
Bakgrunnen var at det siden forrige gang Riksrevisjonen så på saken for fire år siden, har kommet to andre rapporter om ulykken med ny informasjon.
Men vurderingen er at de to nye rapportene ikke gir grunnlag for å endre kritikken de kom med i 2021.
– De private aktørene hadde hovedansvaret for at sikkerheten i petroleumsvirksomheten ble ivaretatt, og at regelverket ble fulgt i egen virksomhet. Myndighetene hadde ansvaret for å fastsette regelverket, gi godkjenninger og tillatelser og å føre tilsyn, skriver Riksrevisjonen.
Det har vært gjennomført en rekke granskninger og utredninger, men det er fortsatt – 45 år senere – ikke etablert hvem som hadde ansvaret for ulykken.
Ifølge Riksrevisjonen gir ikke denne undersøkelsen ny informasjon om myndighetenes oppfølging, men utfyller 2021-rapporten om hvilke konsekvenser manglende oppfølging fra myndighetenes side har hatt for de overlevende og etterlatte.
Da Stortinget på forsommeren ba vaktbikkja ta en ny runde om myndighetenes ansvar for Kielland-ulykken, vedtok nasjonalforsamlingen samtidig en erstatningsordning for overlevende og etterlatte.
Dét til tross for at regjeringen var imot en slik ordning. Og i oktober sa regjeringen at det kan drøye til 2027 før pengene kommer.
– Nå forventer jeg at regjeringa legger fram en god og rettferdig erstatningsordning for Kielland-ofrene. Det er langt på overtid, skriver Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt, i en epost til NTB.
Stortinget ba i juni sin egen vaktbikkje om å på ny undersøke myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte.
En undersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at de berørte etter Kielland-ulykken har mye helseplager.
