Republikanerne jubler over seier i Senatet – sikter mot storeslem

Politikk: De siste fire årene har Demokratene hatt knappest mulig flertall i Senatet. Men etter at Republikanerne har sikret seg tre nye plasser fra henholdsvis Montana, Ohio og West Virginia, viser foreløpige resultater at det er duket for et maktskifte i forsamlingen.

Onsdag formiddag norsk tid viste foreløpige resultater at Republikanerne har sikret seg 52 plasser, mot 42 til Demokratene. Forsamlingen har i alt 100 plasser, men kun 34 av dem er på valg.

Når det gjelder Representantenes hus, kan det gå flere dager før det blir klart om Republikanerne beholder flertallet partiet har hatt siden forrige valg.

Ved 14-tiden norsk tid hadde partiet sikret seg 204 av de 435 plassene, mens Demokratene hadde tatt 182. Det trengs 218 plasser for å få flertall. Tallene varierer noe i ulike medier, men alle har det til felles at Republikanerne leder.

Skulle Demokratene få flertall Representantenes hus, vil det imidlertid fungere som en kraftig bremsekloss, ettersom forsamlingen har vetomakt over politikken som foreslås i Det hvite hus.

Allerede onsdag kveld ble det klart at Republikanerne har sikret seg enkelte plasser som fram til nå har tilhørt Demokratene, blant annet i delstaten Michigan. Men opptellingen i de ulike valgdistriktene er ventet å pågå i flere dager, og det er for tidlig å si hvilket parti som blir stående igjen med flertallet.

På valgvaken i Florida kalte Trump seieren i Senatet for «utrolig», Han sa også at resultatene betyr usedvanlig mye makt til Republikanerne.

De greide også å ta et sete fra demokraten Sherrod Brown i Ohio. Han ble den første sittende senatoren som mistet plassen sin i valget. Mannen som erstatter ham, er Bernie Moreno, en rik forretningsmann med bakgrunn fra Colombia.

Republikanerne lå onsdag ettermiddag også an til seier i senatsvalget i Pennsylvania, der Kamala Harris ikke klarte å vinne terreng.

Samtidig mislyktes Demokratene med å slå de relativt ytterliggående republikanerne Ted Cruz i Texas og Rick Scott i Florida, slik de hadde håpet.

I Montana tapte den populære demokraten Jon Tester, som har sittet i Senatet i tre perioder, mot Trump-støttede Tim Sheehy. Han er en tidligere marinejeger som under valgkampen har kommet med nedsettende kommentarer om USAs urbefolkning.

Republikanerne har også mulighet til å sikre seg enda flere senatsplasser etter hvert som opptellingen fortsetter, noe som kan gi partiet det mest solide flertallet i forsamlingen på mange år.

Også i Maine, i byen Omaha i Nebraska og i Alaska er det hard kamp om plassene.

For å gjenerobre flertallet i Representantenes hus, må Demokratene sikre seg minst fire plasser som i dag kontrolleres av Republikanerne – og samtidig beholde sine egne. Det er en stor oppgave spesielt i de valgdistriktene der Donald Trump fikk flest stemmer.

Republikaneren Mike Johnson, speaker i Representantenes hus, sier at partiet allerede har jobbet med en ambisiøs 100-dagersplan som de vil gjennomføre hvis de vinner makten i begge kamrene. Den består blant annet av skattekutt, strengere grensekontroll og avskaffelse av en rekke statlige reguleringer.

– Trump tenker stort om sin politiske arv, sier Johnson.

Kongressvalget har allerede skapt historie når det gjelder enkelte nyvalgte representanter. Blant annet har to svarte kvinner, begge demokrater, sikret seg en plass i Senatet – Lisa Blunt Rochester fra Delaware og Angela Alsobrooks fra Maryland. Tidligere har kun tre svarte kvinner sittet i Senatet, og aldri mer enn én samtidig.

I New Jersey fikk USA sin første senator med koreansk-amerikansk bakgrunn, da demokraten Andy Kim sikret seg en plass.

I tillegg har Kongressen fått sin første representant som er åpen transperson. Det skjedde i Delaware, der Sarah McBride vant kampen om en plass i Representantenes hus.

Hvis Republikanerne skulle få flertallet i begge kongresskamrene, betyr det storeslem for partiet og stor makt til å gjennomføre politikken til Donald Trump, som allerede har erklært seg som vinner av presidentvalget.

Veien mot makten i Senatet startet for øvrig i West Virginia, der Jim Justice, delstatens styrtrike guvernør, greide å vinne plassen som demokraten Joe Manchin har hatt. Han går nå av med pensjon og stilte derfor ikke til gjenvalg.

Når det gjelder kampen om Representantenes hus, teller hver eneste plass for begge partier. Mye av oppmerksomheten er rettet mot New York og California, der Demokratene forsøker å vinne tilbake et titall plasser som overraskende har gått til republikanere de siste årene.

Trump selv har lovet massedeportasjoner og hevn mot sine antatte fiender. Republikanerne ønsker også store kutt i embetsverket i Washington for å sikre offentlige kostnadskutt.