Republikanere i Nebraska ville endre valgloven – seks uker før valget

Politikk: Mandag varslet imidlertid en av politikerne på vippen, republikanske Mike McDonnell, at han ikke lenger ville støtte opp om planen. Tirsdag fulgte guvernør og partifelle Jim Pillen opp med å si at det ikke skal innkalles til ekstramøte i delstatsforsamlingen, ettersom han ikke tror forslaget får det nødvendige to tredelers flertall, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Nebraska er, sammen med Maine, unikt i amerikansk sammenheng. 48 av 50 delstater gir alle sine valgmenn til kandidaten med flest stemmer i delstaten – om en kandidat får én stemme mer enn den andre i California, får kandidaten alle Californias 54 valgmenn.

Det har noen ganger gitt interessante utslag: Barack Obama tapte Nebraska som helhet så det sang i 2008, men fikk likevel én valgmann fra et distrikt som inneholdt delstatens eneste storby Omaha.

I 2020 fikk Joe Biden en valgmann fra Nebraska på samme måte, mens Donald Trump fikk en valgmann fra distriktet som inneholdt de landlige nordområdene i Maine. Meningsmålinger viser at det samme ligger an til å skje i 2024, noe som synes på blant annet Fivethirtyeight.

Men McDonnells uttalelser virker altså å ha senket forslaget.

– Etter grundig vurdering er det klart for meg at nå, 43 dager før valgdagen, ikke er rett tidspunkt for å gjøre denne endringen, sa han mandag.

I Nebraska og Maine deles to av valgmennene ut til kandidaten med flest stemmer i delstaten som helhet, mens resten deles ut til vinnerne i delstatens valgkretser til Representantenes hus.

Derfor har det vakt oppsikt at republikanske politikere i Nebraska ville endre valgloven, mindre enn halvannen måned før valget. Planen var å gå over til å utdele samtlige av statens valgmenn til vinneren på delstatsnivå, slik at Demokratenes Kamala Harris ville mistet én valgmann, skriver nyhetsbyrået AP.

(©NTB)