Rekord for yrkesfag – mangel på matteelever

Medisin og helse: Både antallet og andelen elever som begynner på yrkesfag, er i vekst, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet.

51 prosent av dem som begynte på videregående sist høst, startet på yrkesfag. 400 flere begynte på studieforberedende enn året før, mens 2.300 flere startet på yrkesfaglig programmer. Størst økning var det på fagområdene teknologi og industri, og helse og oppvekst.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun jubler.

– Det er veldig bra. Vi trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor gjennomfører vi et kraftig løft for yrkesfagene, og det ser vi resultater av, sier Ap-statsråden i en pressemelding.

Elevtallet har også økt kraftig på en del mindre yrkesfag. De som øker mest, 11 prosent i snitt, er salg, service og reiseliv og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

Kjønnsforskjellene er fortsatt svært tydelige når elevene skal velge. På fagene frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign er det 92 prosent jenter – nokså stabilt de siste årene.

Helse- og oppvekstfag er programmet med nest færrest gutter. Her har andelen gått kraftig ned fra 21 prosent gutter i 2019–20 til 15 prosent i år.

– Det norske samfunnet er avhengig av kompetanse i realfag, og det gjelder også mattekunnskaper. Flere bransjer sliter med å rekruttere nok folk med denne kompetansen. Derfor må vi snu utviklingen, sier Nordtun.

Antall som velger den enkleste matematikken fortsetter å øke, mens stadig færre velger fordypning, viser tallene. Dermed blir færre kvalifisert til å begynne på høyere tekniske utdanninger.

64 prosent av elevene valgte programområdet språk, samfunnsfag og økonomi.

Totalt økte antallet elever i vg1 på videregående skole med 2700 sammenlignet med i fjor. Det var en økning på rundt 400 elever på studieforberedende, og en økning på 2 300 elever på yrkesfaglig programmer.

I år er det flere av de samiske fagene som øker litt, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Forrige skoleår var det særlig nordsamisk på nivå 4 som sto for økningen, og den fortsetter også litt i år. Dette er nivået for dem som ikke har hatt samisk på skolen før, men vil starte når de begynner på videregående.

Som førstespråk er samisk stabilt. Dermed er det nå over dobbelt så mange som tar samisk som andrespråk enn som førstespråk.

Etter en kraftig nedgang fra og med pandemien, er det nå nesten 700 flere elever på helse- og oppvekstfag enn i fjor.

De siste årene har stadig færre på studiespesialisering valgt realfag. I høst valgte 34 prosent realfag som programområde, og det er også færre elever som velger det som program- og valgfag.

Nordtun sier læreplanene skal endres slik at matte for samfunnsfag blir mer attraktivt å velge. Hun mener elevene rømmer til den enkleste matten på grunn av endringer i den nåværende planen som den forrige regjeringen sto for.

For andre år på rad er det stor økning i hvor mange som velger samisk som andrespråk: Fra 293 i skoleåret 2022–23 til 453 i år, altså en økning på over 50 prosent.

(©NTB)