Regjeringen vil ikke fortelle hva skattepakken til oljenæringen har kostet skattebetalerne

Politikk: «Det er komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene» heter det i et svar departementet ga til SV fredag.

Proveny betyr inntekter som staten har.

SV hadde i utgangspunktet krevd å få vite hvor mye staten har tapt i inntekter på grunn av de svært gunstige skattereglene som ble midlertidig innført for oljenæringen under koronapandemien av den daværende Solberg-regjeringen, med bred støtte fra Ap, KrF, Venstre og Frp.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er forundret over svaret.

– Dette var et overraskende svar fra Finansdepartementet, for dette klarte de å regne på i høst, sier hun til NTB.

Da SV stilte samme spørsmål til Finansdepartementet i fjor, svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at kostnaden ville beløpe seg til et sted mellom 11 og 58 milliarder kroner. Summen avhenger av hvilken beregningsmetode som brukes.

I det siste svaret fra Finansdepartementet heter det videre at det midlertidige skatteregimet «ikke vil påvirke statsbudsjettet på kort sikt, men vil påvirke handlingsrommet i framtidige budsjetter».

Departementet viser samtidig til at endringer i både de midlertidige og ordinære reglene for oljeskatt er betydelig endret siden 2020, da oljeskattepakken ble innført.

Ordningen ble som planlagt avviklet fra årsskiftet, men alle prosjekter der selskapene har levert plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) før fristen, vil kunne nyte godt av de gunstige skattereglene. De innebærer blant annet at selskapene får fradrag for alle utgifter i prosjektet inntil produksjonen er i gang. Selskapene fikk dessuten også økt det som heter friinntekt, fra 20 til 24 prosent.

Ifølge analyseselskapet Rystad Energy ble det totalt innlevert 33 søknader som omfatter 43 ulike felt før fristen gikk ut.

Verdens naturfond (WWF) har tidligere anslått at den norske staten vil tape mer enn 30 milliarder kroner som følge av skattelettelsene, ifølge NRK.

– Hovedproblemet med oljeskattepakken og subsidiene til oljeselskapene er at oljealderen forlenges unødig, sier Kaski, som mener at skattelettene må avvikles.

I ettertid har flere, blant annet Høyre-leder Erna Solberg, erkjent at den svært gunstige skattepakken var for god. Kraftig press fra blant annet LO, NHO og aktørene i oljeindustrien førte til at Stortinget den gangen gikk inn for en enda bedre skatteordning enn det regjeringen hadde foreslått.

– Oljeskattepakka har betydd og betyr store subsidier til oljeselskaper med rekordoverskudd. Vi vet ennå ikke sluttsummen på kostnadene for fellesskapet eller miljøet, men at regningen er for stor, er helt sikkert, sier hun.

Da oljeskattepakken ble vedtatt sommeren 2020, var deler av leverandørindustrien truet som følge av koronautbruddet og lave priser på olje og gass. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2021, steg imidlertid olje- og særlig gassprisene til rekordnivåer en aldri tidligere hadde sett.

I slutten av desember leverte oljeselskapene inn et rekordstort antall PUD-søknader. Røkke-kontrollerte Aker BP sto for suverent flest med hele elleve planer.

Torsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå at operatørene på norsk sokkel regner med å investere 198 milliarder kroner i år og nesten 182 milliarder kroner til neste år. Det er nesten 40 prosent høyere enn det oljenæringen anslo for ett år siden.

(©NTB)