Regjeringen pøser ytterligere 56 milliarder oljekroner inn i norsk økonomi
Regjeringen øker oljepengebruken med nesten 56 milliarder kroner og legger seg dermed helt opptil handlingsregelen for uttak fra oljefondet i revidert budsjett.
Politikk: Ved å sprøyte 376,2 milliarder kroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet. Det også grensen for hva handlingsregelen for oljebruk anbefaler av årlig uttak over statsbudsjettet.
– Det skal gi trygghet til arbeidsplassene for folk. Vi skal sikre aktiviteten i sykehus, politi, forsvar. Og så er det et helt nytt element i tillegg i dette budsjettet: Etter vedtak i Stortinget setter vi av enda mer penger til å styrke forsvaret i Ukraina, og bistand og solidaritet med det ukrainske folket, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han var gjest i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.
– Våre anslag nå viser at vi skal klare oss gjennom denne perioden uten høy arbeidsledighet og uten den bråstoppen vi har fryktet i norsk økonomi, sier finansministeren.
Veksten i Fastlands-BNP – den samlede verdiskapningen i norsk økonomi når petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart er tatt ut – er anslått å avta kraftig, til 1 prosent for i år. Til sammenligning økte Fastlands-BNP i fjor med 3,8 prosent.
Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent i norsk økonomi. Men Vedum framholder at siden en vesentlig andel av oljepengebruken går med til å finansiere bidrag til Ukraina, så vil den ha begrenset effekt på norsk prisvekst.
Økonomisk støtte til Ukraina og den varslede lønns- og prisjusteringen som følge av kostnadseksplosjonen prisveksten har medført for offentlig sektor, er hovedgrunnene til at regjeringen tar et så kraftig grep. Ukraina-bidraget alene står for tre firedeler av den økte pengebruken.
Prisveksten alene er anslått til rundt 5 prosent i år – mot et anslag på 2,8 prosent da statsbudsjettet ble utarbeidet.
– Sykehusene og politiet skal kunne drifte videre som vi hadde planlagt i statsbudsjettet. Alternativet hadde vært enten å øke skattene kraftig eller kuttet kraftig i driften, poengterer Vedum.
– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet i meldingen om tallene fra forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Budsjettet som helhet blir presentert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum på en pressekonferanse klokka 11 torsdag.
– Høyere prisvekst enn forutsatt i statsbudsjettet har ført til at det opprinnelige budsjettopplegget ville blitt mer innstrammende enn tiltenkt. Den varslede kompensasjonen for uventet pris- og lønnsvekst vil sikre forutsigbarhet og stabilitet i grunnleggende velferdstjenester, skriver departementet.
Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende budsjett til et svakt ekspansivt budsjett.
Regjeringen venter fortsatt vekst i sysselsettingen og en uendret arbeidsledighet på lave 1,8 prosent ved utgangen av året.
