Regjeringen ber Forbrukertilsynet se på kjedenes fordelsprogrammer
Regjeringen gir Forbrukertilsynet i oppdrag å se på kjedenes fordelsprogrammer, som ett av flere nye dagligvaretiltak.
Økonomi og næringsliv: – Økte priser på mat er noe husholdningene merker på lommeboka hver eneste dag. Tøffere konkurranse i dagligvarebransjen vil kunne bidra til at vi forbrukere får bedre utvalg, og at prisveksten på mat går ned. Derfor vil regjeringen bedre konkurransen i bransjen gjennom flere nye tiltak, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Mandag la han og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) fram tiltak de mener kan bidra til lavere priser i dagligvarebutikkene.
Det kommer blant annet som følge av at matvareprisene har gått mer opp enn den generelle prisstigningen de siste årene. I april var matvareprisene 3,1 prosent høyere enn for et år siden, mens den generelle prisveksten var på 2,5 prosent.
– Konkurransen er fremdeles ikke god nok for forbrukerne, sier Myrseth.
Noe av det regjeringen nå går løs på, er dagligvarekjedenes fordelsprogrammer og bonuser. I dag har Norgesgruppen blant annet Trumf og kjedespesifikke fordelsprogrammer, mens Rema 1000 og Coop også har sine programmer.
Bonusprogrammene innebærer blant annet at kunder kan få rabatter der de tjener opp penger på en egen konto hos enkeltkjedene, som de kan velge å ta ut senere.
– Det er tilbudspriser som ender opp med å være annerledes enn de du betaler til slutt, sier Støre på en pressekonferanse mandag.
Regjeringen skriver i en pressemelding at mange forbrukere opplever at dagligvarekjedenes fordelsprogrammer forsterker forvirringen rundt priser.
– Regjeringen vil derfor både prioritere tilsyn med fordelsprogrammene og utrede hvordan de påvirker forbrukernes mulighet til å orientere seg i dagligvaremarkedet, skriver regjeringen.
– Regjeringen vil gi Forbrukertilsynet i oppdrag å snarest mulig å iverksette aktuelle tiltak, skriver de videre.
De mener også at verdikjeden for mat må bli mer åpen.
– Flere aktører i dagligvarebransjen har en komplisert selskapsstruktur, med store konsern og mange datterselskaper, og de kontrollerer flere ledd i verdikjeden. Dette gjør verdikjeden lite transparent, skriver regjeringen.
De vil nå undersøke om krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen gir mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.
Nå går Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ut mot de nye forslagene til sin tidligere regjeringspartner. Han mener at ingen av forslagene i dag vil ha betydning for matvareprisene i overskuelig framtid.
– Det var lite nytt. Det mest konkrete var kritikken av kundeklubber og medlemskort som jeg mener bare er en avsporing. Det er viktigere å sørge for billigere mat til folk, sier Vedum.
– Hovedproblemet er at tre store dagligvarekjeder kontrollerer nesten hele matvaresystemet, og det tar ikke Støre og Myrseth tak i. Det blir for tannløst, sier Kaski.
Selv vil SV vil endre konkurranseloven for å begrense størrelsen på dagligvaregigantene og redusere makten de har over hele verdikjeden.
– Det er to år siden Jan Christian Vestre lanserte en tipunktsplan for dagligvarebransjen. I stedet for å følge opp sin egen plan, har regjeringen brukt tiden på å lage en firepunktsplan uten konkrete tiltak. Det sier egentlig sitt om regjeringens innsats for norske forbrukere, sier Astrup.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sier at hun merker seg at regjeringen går inn for forslag Rødt har stilt i Stortinget, som skiller mellom kjedenes ulike ledd.
Verken Støre eller Myrseth ville imidlertid gi noen tilslutning til Rødts forslag om å løse opp de store konsernene mandag.
– Vi har jo noen bestemmelser som handler om markedsmakt. Men det å splitte opp selskap i Norge, det er veldig inngripende, sier Myrseth til NTB.
Norsk dagligvarebransje domineres av tre store aktører: Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi og Meny, samt Rema og Coop.
Regjeringen vurderer også tiltak mot at dagligvareaktørene skal kunne innføre konkurransevridende begrensninger i hverandres tilgang til egnede butikklokaler.
Senterpartiet kom tidligere mandag med sine tiltak for lavere matpriser. Der foreslo de å kutte matmomsen fra 15 til 10 prosent.
Heller ikke regjeringens andre samarbeidspartner, SV, er spesielt imponert over de varslede tiltakene. Næringspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski kaller det «for lite og for sent» og sier at det ikke vil redusere markedsmakten til de tre store matkjedene som kontrollerer markedet i dag.
Heller ikke næringspolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup, er spesielt imponert over regjeringens varslede tiltak.
– Når Norgesgruppen kontrollerer nesten halvparten av markedet, er det åpenbart at maktkonsentrasjonen er for stor. Dette er ikke bare et problem for pengeboka til vanlige folk, men også et demokratisk problem. Oppsplitting burde ikke legges helt av bordet når vi vet hvor hardt kjedene rammer oss kunder og norske matprodusenter, sier hun.