Rapport: Ungdom utsatt for seksuell vold ønsker å snakke

Vitenskap og teknologi: Fredag presenterer Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) rapporten «Nesten innafor», en kunnskapsoppsummering om seksuell vold og krenkelser i unges nære relasjoner.

Det viser seg at både overgripere og de som utsettes for seksuell vold, er usikre på hvor grensene går for hva som kan regnes for seksuell vold og krenkelser. Det er samtidig stor vilje til og behov for å snakke om det, men terskelen for å ta med seg vonde opplevelser til konfliktrådet eller melde det inn, er relativt høy.

– Det er mangler i samfunnets respons på seksuell vold blant unge. Det er forvirring og usikkerhet om hva som er «innafor», både hos dem som har krenket andre og dem som har blitt utsatt, skriver NKVTS i seminarpresentasjonen.

I rapporten konkluderer forskerne med at det viktigste av alt, er å lytte til ungdommene selv.

– Deres vilje til å snakke om seksuell vold og den innsikten de har i eget liv, kan lede vei mot en tryggere og mer bevisst fremtid, sier professor og prosjektleder Carolina Øverlien til NTB.

Forskerne hos NKVTS har også gjennomført en kvalitativ undersøkelse med samtaler med 63 unge om seksuell vold. Her er både unge utsatte for seksuell vold og unge som har begått overgrep, intervjuet.

Flertallet av de utsatte er jenter, mens flertallet av dem som har begått handlingene, er gutter. Felles for dem er at de syns det er vanskelig å trekke tydelige grenser mellom hva som er ok sex, og overgrep, ikke minst når handlingene utføres i en kjæresterelasjon eller av noen som kjenner hverandre godt.

– Vi ser hvordan voldtekt som begrep «forsvinner» når det er en bekjentskapsrelasjon eller intim relasjon mellom personen som blir utsatt, og personen som utøver, sier Øverlien.

Et gjennomgående funn i undersøkelsen er at for å nå ut til ungdom, må man tørre å spørre, ikke bare ha et passivt meldingsapparat. For at de unge skal åpne opp, er det viktig at de blir tatt på alvor og møter støtte og forståelse hos voksne, både tillits- og omsorgspersoner og fagfolk.

– Vi kan se at mange opplever en bedring når de får bekreftelse på at det de har vært utsatt for, faktisk er seksuell vold, sier Øverlien.

Siden skolen er en arena der de unge møtes og ofte må forholde seg til hverandre i etterkant av seksuelle krenkelser, mener NKVTS at skolene kan bli en god arena for ungdom i slike situasjoner.

– Skolene bør etablere rutiner for hvordan saker om seksuelle krenkelser skal håndteres, og disse prosedyrene bør være kjent for skolens foreldre/foresatte, elever og ansatte, sier prosjektmedarbeider og forsker Hannah Helseth.

I kunnskapsoppsummeringen har forskerne hentet inn undersøkelser over tid. For eksempel viser UngVold-studien fra Oslo Met en sterk økning i nesten alle former for seksuell vold blant barn og unge. Både blant jenter og gutter har det vært en dobling fra 2015 til 2023. Rundt én av fire ungdommer i studien hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av oppveksten.

– Samtidig ser vi at de unge ønsker å snakke om disse spørsmålene, med hverandre, men også med de voksne de har rundt seg. Kanskje er det nettopp ungdommenes sterke vilje til å belyse denne tematikken som er et av de viktigste budskapene fra studien vår, og som også gir håp, konkluderer NKVTS i rapporten.

(©NTB)