Rapport fra Politihøgskolen: Manglende gransking når mindreårige asylbarn forsvinner

Vitenskap og teknologi: I rapporten som er fra Politihøgskolen, er det undersøkt hvordan politiet håndterte 49 saker etter savnede enslige asylsøkere. Sakene er hentet fra fire politidistrikter. 33 av barna var under 15 år, åtte av dem var under 12 år. De aller yngste er 5, 8 og 9 år.

– Alle sakene ble henlagt uten at det var iverksatt etterforskning, basert på uverifiserte antakelser om «frivillig avreise», sier førsteamanuensis Egil H. Olsvik ved Politihøgskolen.

Kun i to av tilfellene besøkte politiet stedet der barnet forsvant. I ingen av de 49 sakene ble det samlet inn fysiske bevis, vitner ble ikke intervjuet, det ble heller ikke gjort forsøkt på å verifisere identiteten til voksne som hadde hentet barn fra mottaket.

Politiet gjorde ikke noen etterforskning etter at gutten forsvant, heller ikke skolen eller hans nærmeste nettverk ble kontaktet.

– Vi må stille noen alvorlige spørsmål om hvordan slike forsvinninger behandles, sier forskeren.

Han viser til at selv om vi antar at 8 av 10 frivillig reiser fra mottakene, så kan det ikke bekreftes at dette stemmer i 40 av de 49 sakene som er blitt undersøkt. Spesielt er det grunn til bekymring for de 33 yngste som var under 15 år.

– Så langt i år (2025) er antallet forsvunnet barn på 514, og gitt beregningen i rapporten kan det tenkes av vi står overfor en mengde skjebner som aldri slår inn på samfunnets radar. Ville man ha forholdt seg på samme vis dersom det hadde handlet om etniske norske barn, spør han.

Olsvik mener forskningen ser ut til å vise at det har dannet seg en dyp systemfeil. Sjelden iverksettes etterforskning av disse sakene. Det behøves en grunnleggende revisjon av regelverket og metoder for politiets etterforskningstiltak. Den grunnleggende motivasjonen for å etterforske slike saker er jo å hegne om de mest sårbare, og ikke bare samle fakta i et skjema.

– For å beskytte sårbare barn og oppfylle juridiske forpliktelser anbefaler vi opprettelse av en nasjonal etterforskningsenhet, forbedret samordning mellom etater, standardiserte etterforskningsprosedyrer og styrket etisk forankret politiutdanning for arbeid med slike saker, sier Olsvik i Politihøgskolen.

Det ble riktignok i 2023 innført strenger retningslinjer for håndtering av forsvinningssaker.

– Men det er tvil om dette har ført til resultater i politiets praksis og metode når det gjelder denne gruppen, mener han.

Olsvik viser til at Norge må være forberedt på at det vil komme flere mindreårige framover. En statistisk fremskrivning gjort i rapporten viser at antall saker vil øke i årene 2025–2030. Funnene viser at det er et stort behov for at institusjonene tar tak i det som skjer, plasserer ansvar og forhindrer at disse barna blir usynlige i rettssystemet.

Arbeidet med rapporten der man undersøkte nærmere 49 politisaker, startet etter at NRK rapporterte om at 442 mindreårige asylsøkere var forsvunnet fra institusjoner der de bodde mellom 2015 og 2022.

Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at det fra asylmottakene meldes fra når en mindreårig forsvinner. UDI og politiet har ny rutine der de sender savnetmelding. Politiet skal følge opp savnetmeldingene.

I ett av tilfellene forsvant en 9 år gammel gutt fra mottaket etter at en kvinne dukket opp og sa at hun var guttens mor. Dette skjedde til tross for at gutten hadde sagt at faren var drept og moren var bortført. Ingen offentlige myndigheter gjorde forsøk på å få bekreftet kvinnens identitet.

I analysen av de 49 mindreårige asylsøkersakene ser man at det i snitt ble gjort 8,5 av 32 mulige etterforskningstiltak hos politiet i de fire politidistriktene. Punktene til etterforskningstiltak er hentet fra Riksadvokatens rundskriv om hvordan politiet går fram i savnetsaker.

(©NTB)