Putins bruk av energi som våpen koster mange liv i Europa

Økonomi og næringsliv: Rundt 40–50 prosent av all gassimport i europeiske land kom før krigen fra Russland. Europeiske sanksjoner, som ble etterfulgt av russiske kutt i gassleveransen, fikk prisene til å skyte i været.

Prisen på gass var på det høyeste nesten 150 prosent høyere enn før krigen, og prisen på elektrisitet steg med nærmere 80 prosent. Siden har prisene falt, men mange europeere har likevel måttet senke temperaturen hjemme.

President Vladimir Putins beslutning om å bruke energi som våpen, koster liv, konstaterte The Economist for noe måneder tilbake i en analyse.

I Storbritannia øker dødsraten som følge av hjerte- og karsykdommer med 26 prosent i vintermånedene, mens den øker med hele 76 prosent som følge av luftveissykdommer.

I Europa sett under ett dør det 28 prosent flere i aldersgruppen 80 år og eldre om vinteren.

Overdødeligheten er underlig nok størst i land som har milde vintre. I Portugal dør det i gjennomsnitt 36 prosent flere i løpet av en vinteruke enn i en sommeruke, mens økningen i Finland bare er på 13 prosent.

Bedre oppvarming og isolerte boliger i kalde nordeuropeiske land er trolig årsaken, tror forskerne.

Andre faktorer spiller også inn, som influensaepidemier, og også når disse rammer øker dødeligheten ved kulde.

For å analysere sammenhengen mellom prisen på energi og dødsfall har The Economist tatt for seg store mengder statistikk fra EUs 27 medlemsland, samt Storbritannia, Norge og Sveits.

Alt fra registrerte dødsfall til demografi, helsestatistikk, lønnsnivå, energipriser og værstatistikk er lagt inn i analysen, som gir grunnlag for å lage statistiske modeller.

Dette er i samsvar med en lignende studie utført i USA i 2019.

Strømprisene i Europa har imidlertid steget med langt mer enn 10 prosent, og i land som Italia med hele 200 prosent siden 2020. Det krever liv.

To andre faktorer holdes imidlertid utenfor regnestykket, strømstøtte fra myndighetene og effekten av et koronavirus fortsatt i omløp. Mens strømstøtte antas å redusere overdødelighet om vinteren, kan covid-19 gjøre at flere er svekket og i mindre grad rustet til å motstå kulde.

Dette er i så fall 4,8 prosent flere enn i en gjennomsnittlig vinter med en snittpris på energi som man hadde i årene 2015 til 2019.

Årets vinter i Europa har imidlertid vært uvanlig mild hittil, noe som kan bidra til å redusere overdødeligheten til 79.000.

Ettersom Russland systematisk har angrepet Ukrainas infrastruktur i vinter, har millioner av ukrainere måttet klare seg med lite eller ingen oppvarming, noe som særlig rammer dem som er gammel og svake.

Det hersker derfor liten tvil om at kulde vil kreve aller flest sivile liv i Ukraina i vinter, konkluderer The Economist.

Uavhengig av prisen på energi dør det om vinteren flere mennesker enn om sommeren, først og fremst eldre og syke, viser statistikken.

Forskningen viser også at for hver grad vintertemperaturen synker under det normale for årstiden, øker antallet dødsfall i befolkningen med 1,2 prosent.

Dersom vinterværet og temperaturen ligger rundt gjennomsnittet, er konklusjonen at 10 prosent økning i elektrisitetsprisen i gjennomsnitt fører til 0,6 prosent flere dødsfall. Til kaldere det er, til større blir utslagene.

The Economist erkjenner at det er vanskelig å anslå vinterens overdødelighet i Europa med sikkerhet, men konkluderer med at president Vladimir Putins bruk av energi som våpen kan koste rundt 147.000 liv i Europa i vinter.

FNs høykommissær for menneskerettigheter anslår til sammenligning at minst 7.100 sivile er drept i Ukraina siden den russiske invasjonen, men medgir at tallet trolig er høyere.