Psykisk diagnose kvalifiserer som yrkesskade

Yrkesskade: Hurdalsplattformen er klar på at reglene for yrkesskade og yrkesforsikring må forbedres. Regjeringen vil ha et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for de som trenger det permanent eller i faser av livet.

Nå kommer endringene i regelverket.

– Behovet for endring av både yrkesskadelov og forskrift om yrkessykdommer/-skader er prekært. Regelverket fra 1.1.1960 er «utdatert» i forhold til dagens arbeidsliv – som har utviklet seg fra å være et industrisamfunn til sterk vekst i serviceyrker og en tung offentlig sektor med et politi og helsevesen som stadig omorganiseres. Dette arbeidsmiljøet er bl.a. preget av stadig større geografiske områder, stress, stort arbeidspress, tyngende ansvar og ulike typer konflikter – som fort resulterer i psykiske problemer hos de som rammes, skriver Haugesund SV i en henvendelse til Radio Haugaland.

Ifølge SSB sin siste undersøkelse fra 2019 av psykososialt arbeidsmiljø til 5.000 personer, var hovedfunn at i alt 32 % av utvalget opplevde dårlige forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til. 5 % var utsatt for vold på arbeidsplassen, mens 4 % oppga de var utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende.

– Også disse tilstandene kan føre til psykiske problemer, mener partiet.

Mobbing på arbeidsplassen er dessverre også et vanlig fenomen.

– Pågår mobbingen over lang tid, ender ofrene opp med psykiske diagnoser kombinert med PSTD-symptomer som ikke fanges opp av dagens yrkesskadelov. Dette medfører i neste omgang at denne pasientgruppen både får avslag på yrkesskadetrygd hos NAV pluss fratas yrkesskadefordel i uføretrygd med dagens regelverk, opplyser partiet og fortsetter.

– I tillegg reduseres trygden betydelig ved overgang til alderstrygd ved fylte 67 år hvis pasienten ikke jobber ved siden av på grunn av sykdom (en reduksjon på 10.000 kroner per måned er ikke uvanlig. Uvitenhet om konsekvenser på kort og lang sikt for mobbeofre er dessverre utbredt både i forvaltning, befolkningen og hele samfunnssystemet, heter det i meldingen.

Ifølge tall fra NAV var det 55.229 vedtatte saker på yrkestrygd i Norge 2020. I 2021 ble 66 % innvilget, mens 34 % fikk avslag på ytelsen.

I Rogaland i 2021, fikk 34 % av kvinnelige søkere avslag mot 28,7 % hos menn.

– Andel avslag er altså generelt høyere blant kvinner enn blant menn i statistikken, hvor psykiske diagnoser også inngår. Hvor mange søkere med psykiske diagnoser etter mobbing på arbeidsplassen i arbeidstiden som inngår i tallene, vites ikke.

Videre kritiseres liste over definerte yrkessykdommer som berettiger yrkesskadetrygd for å være tilpasset mannsdominerte jobber.

– Lista rammer spesielt sykdom- og skader i typiske kvinnedominerte yrker, for eksempel muskel og skjelettlidelser, skader etter tunge løft og psykiske lidelser. Andel kvinner som får avslag på yrkesskadesøknad, er derfor også høyere enn blant menn. De mister i tillegg yrkesskadefordel hvis de mottar uføretrygd fra NAV, blir det opplyst.

I dagens lovtekst er det et vilkår for å få en sykdom eller skade godkjent som yrkesskade at det har skjedd en arbeidsulykke jfr. yrkesskadelov § 13-3, 2. ledd. I tillegg må det være årsakssammenheng mellom den aktuelle sykdommen og arbeidsulykken.

– De mange belastningsskader og sykdomstilstander som oppstår over tid på grunn av stort arbeidspress, tyngende ansvar, omorganisering eller konflikter i dagens arbeidsliv, bør derfor resultere i en ny todelt definisjon av ulykkesbegrepet i lovtekst som NAV og Trygderetten forholder seg til, opplyser det lokale partiet.