Prisveksten i USA steg til 3,2 prosent i juli

Økonomi og næringsliv: Prisene var 3,2 prosent høyere i juli enn samme måned året før, mot 3 prosent i juni. Analytikerne hadde i gjennomsnitt regnet med en økning på 3,3 prosent.

Inflasjonsøkningen skyldes blant annet sterkt økte bensinpriser i USA. Prisene steg med nærmere 30 cent per gallon, eller 80 øre per liter i snitt.

Prisveksten i juli er fremdeles lav sammenlignet med toppen i fjor som var på 9,1 prosent, men likevel høyere enn sentralbankens mål om 2 prosent prisvekst.

– Nå tyder mye på at det blir et siste rentehopp i september og at det blir det siste. Det kommer imidlertid et inflasjonstall i august som kan endre dette, sier han til NTB.

Videre påpeker Knudsen at USA sjelden pleier å være liggende på en rentetopp lenger enn tre til fire måneder.

– Jeg tror derfor amerikanerne rett og slett kan vente seg den første rentenedgangen til julegave i desember.

Styringsrenta i USA er nå på mellom 5 og 5,25 prosent. Hevingen var den ellevte på de siste tolv rentemøtene sentralbanken har hatt.

Mange økonomer tror at rentehevingen i juli var den siste. Ifølge en måling fra CME FedWatch Tool tror 87 prosent av investorene at sentralbanken ikke vil heve renta i september.

Den såkalte kjerneinflasjonen, som ikke tar med varer med store prissvingninger som energi og mat, falt til 4,7 prosent fra 4,8 prosent i juni.

Det er særlig dette tallet banker, økonomer og investorer er opptatt av. Det er fordi tallet gjerne indikerer hvor inflasjonspresset er på vei hen.

Den kraftige prisveksten skyldes i første omgang stans i forsyningskjeder som følge av koronapandemien, men det ble ytterligere forverret at Russland i fjor vinter invaderte nabolandet Ukraina. Det utløste en energi- og matkrise i Europa og flere steder i verden.

Men mangel på arbeidskraft har ført til at mange av bedrifter har økt lønningene.

I forrige uke publiserte arbeidsdepartementet tall som viste at timelønnen til de ansatte steg med 4,4 prosent, sammenlignet med året før. For å dekke inn for dette har også prisene på disse varene og tjenestene også blitt satt opp.

– Matvareprisene hadde en historisk høy månedsendring fra juni til juli i fjor. Vi har ikke målt en tilsvarende høy vekst i prisene fra juni til juli i år, noe som gjør at tolvmånedersveksten for matvareprisene faller i juli, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Samtidig falt kjerneinflasjonen til 6,4 prosent, noe som styrker tanken på en enkel renteheving til uken.

Torsdag neste uke er det rentemøte i Norges Bank. Spørsmålet i den forbindelse er om sentralbanken vil heve renta med 0,25 eller 0,5 prosentpoeng.

Ifølge sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er disse tallene godt nytt før sentralbankens neste rentemøte i september og rentebanen videre.

Inflasjonstallene er nøkkeltall for sentralbanken i USA når de skal bestemme om renten skal heves enda mer. I slutten av juli satt banken renta opp med 0,25 prosentpoeng til det høyeste nivået siden 2001.

– Kjerneinflasjonen beveger seg i riktig retning. Det er gode nyheter for sentralbanken, sier sjeføkonom Rubeela Farooqi i High Frequency Economics.

Fremover står sentralbanken i USA overfor et problem da servicebransjen har et vedvarende inflasjonspress. I disse bedriftene utgjør lønninger en betydelig del av kostnadene.

I Norge dempet prisveksten seg i juli og økte med 5,4 prosent fra juli i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).