Prester og nonner flykter fra Nicaragua

Kriminalitet og rettsvesen: To timer hver eneste dag lytter den katolske presten til skriftemål bak en glassvegg der alle kan se ham. Til tross for synligheten ber han likevel om at både han og stedet der han befinner seg, forblir en hemmelighet.

Presten befinner seg i Nicaraguas naboland Costa Rica, dit han flyktet da president Daniel Ortega begynte å fengsle religiøse ledere, aktivister og kritikere av regimet.

Familien er fortsatt i Nicaragua, og presten ber derfor om å få være anonym av frykt for at representanter for myndighetene skal banke på døren deres.

– Kirken blir forfulgt fordi kirken er folkets røst, sier presten.

Menneskerettsorganisasjonen Nicaragua Nunca Más anslår at 50 religiøse ledere har flyktet fra landet siden 2018, da en varslet pensjons- og skattereform utløste massive protester som regimets sikkerhetsstyrker slo hardt ned på. De samme gjorde militante ungdommer fra regjeringspartiet.

Over 300 mennesker ble drept, 2.000 ble såret og et stort antall ble fengslet. Ortega omtalte protestene som et kuppforsøk satt i scene fra utlandet.

Den regimekritiske biskopen Rolando Álvarez i Matagalpa nektet å gå om bord i flyet og ble dagen etter dømt til 26 års fengsel.

– Det er som et kommunistisk diktatur i 1917 eller Hitlers diktatur i 1935, sa pave Frans i en kommentar i forrige uke, noe som fikk Nicaragua til å true med å bryte de diplomatiske forbindelsene til Vatikanstaten.

Presten i Costa Rica flyktet så raskt fra hjembyen at han ikke fikk tatt farvel med noen. En sjåfør kjørte ham det første stykket på veien, deretter satt han på med en motorsykkel og krysset grensa til fots.

– Jeg savner folkene mine, jeg savner landet mitt, sier han med bristende røst.

Deretter satt Ortega i militærjuntaen som styrte landet fram til det ble avholdt presidentvalg i 1984. Der fikk han 67 prosent av stemmene og styrte fram til 1990, da han tapte valget til en tidligere kollega i juntaen, Violeta Barrios de Chamorro.

I 2007 gjenerobret han og sandinistene makten, og siden har Ortega styrt på stadig mer autoritært vis. I 2016 ble kona Rosario Murillo valgt til visepresident.

Ortega ba opprinnelig den katolske kirken om å mekle i konflikten med opposisjonen i 2018, men tonen endret seg raskt da kirker åpnet dørene for demonstranter og kritiserte regimet for overdreven maktbruk.

Ortega anklaget da prestene for å være terrorister som støttet opposisjonens forsøk på å kvitte seg med ham, og anklagene rammet også evangeliske pastorer.

Fengslede nektes ifølge den britiske organisasjonen CSW besøk av prester og får heller ikke ha med seg Bibelen bak murene. Og kristne anbefales ikke å vise religiøse symboler utenfor hjemmene sine.

To av prestene som ble løslatt etter flere måneders fangenskap i februar, for deretter å bli fratatt statsborgerskapet og satt på et fly til USA, holdt nylig messe i Miami.

Der fortalte de hvordan de uten forvarsel plutselig fikk beskjed om å skifte fra fangedrakt til egne klær, før de ble kjørt i buss til flyplassen der et fly sto og ventet.

– Da kirken forsøkte å gi de stemmeløse en stemme, gikk Ortega-regimet etter kirken, sier erkebiskopen i Miami, Thomas Wenski, som har møtt noen av de deporterte prestene.

– Kirken spiller en svært viktig rolle i Nicaragua. Det er den som tar seg av de fattige, som alltid snakker sant og som står folket nær, sier presten i Costa Rica.

Da han begynte å ta opp problemene i prekener i hjemlandet, dukket sivilkledde politifolk opp i kirken, og medlemmer av menigheten ble forhørt om budskapet hans.

– Det er mye frykt, selv blant lekfolk som uttaler seg. Vi kan ikke si noe, og hvis vi gjør det, vet vi at det er en pris å betale, sier presten.

Han er ikke alene. Stadig flere katolske prester, nonner, studenter og kirkearbeidere har flyktet i eksil.

9. februar i år ble 222 fanger løslatt, fratatt statsborgerskapet og satt på et fly til USA. Blant dem var også flere prester og kirkearbeidere, samt journalister, næringslivsledere, politikere, tidligere statsråder og diplomater.

Daniel Ortega var på 1970-tallet sentral i den venstreorientert FSLN-geriljaen, kjent som sandinistene, som lyktes med å styrte den USA-støttede diktatoren Anastasio Somoza i 1979.

Ifølge Yader Valdivia i Nicaragua Nunca Más er minst 50 evangeliske kirker i landet stengt de siste årene. Maskerte menn har gjentatte ganger brutt seg inn i kirker for å plyndre eller ødelegge, og kirkearbeidere utsettes for vedvarende trakassering, trusler, vold og vilkårlig fengsling.

Nicaragua er i dag Latin-Amerikas nest fattigste land, etter Haiti, ifølge Verdensbanken. Mange av landets innbyggere søker trøst i religion. Rundt 42 prosent regnes som katolikker, og 35 prosent er evangelisk kristne.

(©NTB)