Politikerne blir lurt av kraftlobbyen

Strømkrise-kommentar: Denne lørdagen er strømprisen på Haugalandet og i Sunnhordland rundt 50 ganger høyere enn i Oslo og Bergen. Strømeksport og elektrifisering av installasjoner i Nordsjøen er hovedårsaken. Store datasenter bidrar også til prisøkningene.

Før elektrifiseringen av Utsirahøyden var oljenæringen negativt innstilt. Dette endret seg da CO₂-avgiftene ble satt opp på et kunstig høyt nivå. Nå ble det lønnsomt for oljeselskapene å flytte utslipp fra Norge til kontinentet.

Argumentet fra politikerne, er at flyttingen av utslipp til andre land gir stor klimaeffekt. Partier som MDG og Venstre forfekter fortsatt dette synet.

Da Polen skiftet ut flere av sine kullkraftverk med norsk gass, gikk utslippene ned nesten like mye som alt norsk utslipp totalt. Men det viser ikke på det norske klimaregnskapet, og da gjelder det ikke?

Planlagt for å få opp strømprisen

Som Halleland i FrP forklarte denne uken. Kraftselskapene og deres lobbyister jobber for å få opp strømprisen maksimalt. De kan styre strømprisen opp ved å redusere produksjonen når det er liten etterspørsel og øke den når dette gir mest klingende mynt i kassen.

Utenlandskablene fra vårt prisområde (på Sør-Vestlandet), gir kraftselskapene en eventyrlig mulighet til å gjøre nettopp det. Denne lørdagen er strømprisen derfor rundt 50 ganger strømprisen i naboområdene Bergen og Oslo.

Du må jo spør deg hvorfor kraftselskapene valgte å investere i utenlandskabler fremfor å prioritere overføringsnettet mellom regionene. Det er ikke fordi de skal få ned strømprisen og lønnsomheten.

Gevinsten kraftselskapene har fra utenlandskabler, elektrifisering av norsk sokkel og datasentre ligger hovedsakelig ikke i volumene, men i prissmitte.

Med en produksjonskostnad på 11,57 Øre/kWh i 2022, ifølge Olje- og Energidepartementets konsesjonskraftpris, og en europeisk strømpris på over 100 øre/kWh, blir eksport av strøm ekstremt lønnsomt for kraftselskapene.

Dette toppes med kraftig økning av strømforbruket til elektrifisering av norsk sokkel og bygging av datasentre.

Haugaland Kraft og andre kraftselskaper er eid av kommunene. Statkraft er eid av staten. Regelverk, kommuneplaner, reguleringsplaner, tillatelser og godkjenninger utarbeides og tildeles av de samme kommunene og staten.

Hva må gjøres

Det mest umiddelbare vil ifølge Halleland være å bruke flaskehalsinntektene til å dempe strømprisen i området NO2 (Sør-Vestlandet).

Statnett henter enorme inntekter når differensen i strømpris er så stor som nå. Dette ville gitt stor effekt på strømprisen i området Sør-Vest, men disse inntektene har regjeringen valgt å beholde selv.

– Det kan fremstå som om de tar inn pengene for å finansiere utbygging av kraftnettet i Finnmark i forbindelse med elektrifisering av Melkøya, sier Halleland.

Så er det innbyggere og næringsliv på Sør-Vest landet som skal betale for det upopulære prosjektet i Nord?

En annen ordning som ville være å slå sammen alle strømregionene i hele landet, ihvertfall midlertidig.

Det ville fratatt kraftselskapene mye av muligheten til å styre strømprisen opp, og tiltaket ville fjernet den uheldige konkurransevridningen vi ser nå.

Lokale tiltak

Blant lokale politikere diskuteres flere tiltak. INP lokalt uttalte denne uken at det ville være mulig å melde SKL/Haugaland Kraft ut av NordPool, det børsbaserte prissystemet.

Det vil ifølge Halleland imidlertid ikke gi den ønskede effekten. Det vil også skape en rekke nye uønskede problemstillinger.

Men det som er mulig, er å tilby innbyggere og næringsliv en lavere fastprisavtale.

Fastpris er allerede noe mange i næringslivet har gått inn på, men prisnivået har vært for høyt så langt, 105-120 øre per kWh med avgifter og nettleie. Det står i sterk kontrast til strømpriser på noen få øre i resten av landet i disse dager.

Det er imidlertid ingen grunn til at innbyggere og næringsliv ikke skulle kunne kjøpe strøm til en fastpris på eksempelvis 30 øre per kWh før nettleie og avgifter, slik vi har vært vant til i mange år.

Marginen for fortjeneste er likevel stor. Da ville politikerne sikret konkurransekraften til næringslivet og kjøpekraften til innbyggerne. Og samtidig ville kraftselskapet være garantert store overskudd som kommer kommunen til gode.

Da kan også kraftselskapene spekulere alt de vil med prisene for eksport av kraft. I dette scenario ville dette komme innbyggerne til gode med merinntekter til gode formål i kommunene.

Men, er lokalpolitikerne tøffe nok til å konfrontere Haugaland Kraft og SKL med slike planer? Hvem er det egentlig som styrer hvem her?