Politiet og PST etter Kampen-drapet: – Vi kan aldri ha full kontroll

Kriminalitet og rettsvesen: Tamima Nibras Juhar (34) fra Etiopia var alene på jobb da hun ble drept på brutalt vis av 18-åringen på botreningshjemmet som Gemt driver på Kampen i Oslo natt til søndag.

18-åringen, som er siktet for drap med terrorhensikt, ble mandag varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.

Den siktede er tysk statsborger, men har bodd lenge i Norge.

Både politiet og Politiets etterretningstjeneste (PST) har siden februar i fjor fått bekymringsmeldinger om 18-åringens høyreekstreme radikalisering.

Denne informasjonen var også kjent for selskapet Gemt, som driver hjemmet 18-åringen bodde på, opplyser Oslos politimester Ida Melbo Øystese til NTB.

Skavhaug har ikke svart på spørsmålet.

Også Fellesorganisasjonen, som representerer mange barnevernsansatte, har krevd svar på hvorfor Juhar var alene på jobb.

Øystese understreker samtidig at det var snakk om moderate bekymringer rundt 18-åringen.

– Det er også veldig vanskelig å vite når noen går fra bare å ytre seg til faktisk å begå en voldshandling, sier hun.

– Når en så alvorlig hendelse inntreffer, er det naturlig at PST går tilbake og ser om noe kunne vært gjort annerledes, sier avdelingsdirektør for kontraterror Lars Lilleby i PST til NTB.

Også terrordømte Philip Manshaus var i sin tid i PSTs søkelys før terrorangrepet mot Al-Noor moskeen i Bærum og drapet på sin stesøster i august 2019.

Likevel mener PST at deres rutiner er gode nok.

– Jeg mener at vi har veldig gode rutiner. Og så er det slik at rutiner kan alltid forbedres, sier Lilleby.

– Du vil jo egentlig aldri ha god nok kontroll. Det er den risikoen vi må akseptere, sier Lilleby.

Helt siden mars har politiet hatt et tverrfaglig samarbeid med kommunen og andre etater for å følge opp 18-åringen.

– Selv om vi har samarbeidet godt, jobbet med ulike tiltak og fulgt våre rutiner, så har vi jo ikke lyktes når en ung kvinne på tragisk vis mister livet, medga Øystese på pressekonferansen.

Den avdødes familie krever svar på hvordan drapet kunne skje og om det kunne vært unngått.

– Det tar vi på største alvor. Vi kommer også til å gå gjennom alt vi har gjort i saken for å undersøke om det var noe vi kunne ha gjort annerledes for å redde hennes liv, sier politimesteren.

– Vi snakker om unge gutter som radikaliseres på nett og konsumerer store mengder ekstremistisk propaganda, det er enkle angrepsmidler, sier han.

Men drapet på Kampen endrer ikke den generelle trusselvurderingen.

– Terrortrusselnivået er fortsatt moderat i Norge, sier han og peker på at kriteriet for å endre trusselbildet er at PST har liten eller ingen operativ oversikt, for mange saker og ikke klarer å ha den nødvendige kontrollen.

Også Oslo-ordfører Anne Lindbo var til stede.

– Dette skulle aldri ha skjedd, sa en gråtkvalt ordfører.

Også støttegruppen etter moskéangrepet for seks år siden uttrykker sorg etter Kampen-drapet.

– På nytt har tragedien innhentet oss, og det viser at vi som samfunn ikke har tatt rasismen og islamofobien på alvor, sier leder Atta Mohammed i Støttegruppen etter 10. august.

NTB har bedt daglig leder Line Skavhaug i Gemt om svar på hvilke vurderinger som lå til grunn for å bare ha én nattevakt, som i tillegg hadde innvandrerbakgrunn.

Både Oslo-politiet og PST forsikrer om at de vil snu alle steiner i saken. De vil også se om rutinene er gode nok til å fange opp potensielle alvorlige hendelser.

PST har i dag rundt 3000 personer på radaren når det gjelder høyreekstremisme, og PST medgir at de ikke har full kontroll på alle.

Samtidig er trusselbildet mer komplekst og dynamisk enn tidligere, påpeker Lilleby.

Mange samlet seg utenfor tiltakshjemmet på Kampen for å minnes den drepte mandag.

(©NTB)