Politiet får kritikk for samrøre med narkotikaforening

Politikk: Det kommer fram i rapporten fra utvalget som har sett på politiets rolleforståelse og samarbeidet med den private ruspolitiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

– Det er alvorlig for tilliten til politiet. Det er enkelthendelser som er problematiske og alvorlige, men det vi opplever som det mest alvorlige, er den sammenblandingen som har skjedd over tid, sier utvalgsleder Anne-Mette Magnussen til NTB.

NNPF har hatt en tydelig stemme i debatten om ruspolitikken og syn på forebyggende tiltak, blant annet om å ta med narkotikahunder på skolebesøk og bruk av urinprøver.

– Det er problematisk at en privat aktør får stor innflytelse over kompetanseheving for og opplæring av politiet, konkluderer utvalget.

Foreningen har mottatt økonomisk støtte enten fra Justisdepartementet eller Politidirektoratet i perioden 1994 til 2018 for å arrangere utdanningskonferanser.

– Når det er uklart hvem som er politi og hvem som er Norsk Narkotikapolitiforening, så kan det gå på bekostning av tilliten til politiet. En uklar rolleforståelse kan få konsekvenser for tillit, og det er alvorlig, sier Magnussen.

Utvalget konkluderer med at det ikke er mangel på regler, men at det handler om bevisstheten og etterlevelsen av dem.

De oppfordrer organisasjonen til å vurdere navnebytte, fordi det kan forstås som at de er en del av politiet.

Magnussen trekker fram manglende kunnskap om forebyggende tiltak som et problem. Her er det ulike meninger, understreker hun, og etterlyser mer forskning. Hun mener det er for lite kunnskap både om hvor effektive ulike forebyggende tiltak er, og en refleksjon over at forebyggende tiltak kan være svært inngripende.

– Det er viktig at politiet har god rolleforståelse, og at deres praksis er i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk og de retningslinjene som er satt, sier hun, og tilføyer at hun har tillit til at politidirektør Benedicte Bjørnland vil følge opp på en god måte.

Men hun understreker at politiet fortsatt skal ha en rolle i forebygging av rusbruk blant barn og unge.

– Jeg opplever at noen politifolk rundt i Norge ytrer bekymring for at man nå sliter med å nå fram til barn og unge med forebyggende arbeid. Det må vi også ta på alvor. Det er viktig å balansere forskjellige hensyn, sier hun.

På spørsmål om debatten om narkotikapolitikken bør tas opp igjen i kjølvannet av rapporten, påpeker Mehl at regjeringen har varslet «en helhetlig rus- og behandlingsreform».

– Vi ønsker ikke avkriminalisering av narkotika, men ønsker å møte dem som er rusavhengige med hjelp framfor straff, sier hun.

– Politidirektoratet har i påvente av utvalgets rapport iverksatt en rekke tiltak. Vi må vurdere ytterligere tiltak på bakgrunn av utvalgets anbefalinger og vurderinger. Dette er et arbeid vil vi gi høy prioritet fremover, sier hun.

Det slås fast at politiet har overlatt ansvaret for opplæring på doping- og narkotikafeltet til en privat organisasjon. Både politifolk og politistudenter er sendt på kurs i regi av NNPF, og noe av dette har vært obligatorisk. Samtidig har det vært krav om medlemskap for å delta på noen av fagdagene.

Utvalget påpeker også at politifolk har hatt på seg uniform eller uttalt seg om politiets arbeid når de egentlig representerer organisasjonen.

Utvalget er også bekymret for ytringsfriheten til politifolk fordi debatten om narkotikapolitikken har vært steil.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), som mottok rapporten onsdag, sier det er for tidlig å gå inn i de ulike anbefalingene i rapporten og si hvordan de skal følges opp.

NNPFs innflytelse har særlig blitt kritisert etter at den forrige regjeringen foreslo en rusreform, som så ble parkert av Stortinget.

Politidirektør Bjørnland sier i en pressemelding at det er «læringspunkter» i rapporten og sier de nå vil sette seg grundig inn i den.