PKK-lederens oppfordring har tent tyrkisk fredshåp

Kriminalitet og rettsvesen: Torsdag ba den fengslede lederen for PKK, Abdullah Öcalan, medlemmene av gruppen om å legge ned våpnene, og den oppløses.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Dette er en historisk mulighet til å bryte den flere tiår lange spiralen av terror, vold og gjengjeldelse som har kostet titusenvis av liv, sa en talsmann for det tyske utenriksdepartementet til nyhetsbyrået DPA.

Einar Wigen, professor i Midtøsten-kunnskap ved Universitetet i Oslo, mener oppfordringen til kurdiske PKK kan bli svært viktig for Tyrkias innsats i Syria, der president Bashar al-Assads regime er styrtet og en ny regjering er på plass.

– Alle væpnede grupper må legge ned våpnene, og PKK må oppløse seg selv, sier Öcalan i uttalelsen som ble lest opp av DEM-politikere.

I uttalelsen sa Öcalan at PKK har mistet formålet sitt av flere årsaker, og han hyller demokratiet som veien videre.

– Jeg sender mine hilsener til alle som tror på sameksistens og lytter til min oppfordring, sa PKK-lederen.

Han understreker at det kurdiske, politiske landskapet er vanskelig å beskrive, i og med at det ikke alltid er slik at de står sammen som én enhet, men snarere ofte kjemper mot hverandre.

– Så når Öcalan nå sier at alle grupper bør legge ned våpnene, hva er alle? sier Wigen, som spør seg om det er motsetninger innad i bevegelsen som ikke omverdenen vet om.

– Det er en ganske stor risiko for at Tyrkia vil rote seg bort i noe hvis de både forsøker å bekjempe de kurdiske styrkene i nord samtidig som de forsøker å bygge statskapasitet eller støtte opp om styresmaktene i Damaskus. Syria har jo veldig store utfordringer, sier Wigen.

Han vektlegger at Tyrkia som naboland er helt sentralt i denne prosessen.

Han mener det er helt tydelig at prosessen som førte fram til Öcalans uttalelse, har pågått en stund. Forskeren understreker samtidig at dette er noe offentligheten inntil videre har lite innsikt i.

Wigen omtaler torsdagens hendelse som en vesentlig endring for tyrkisk politikk, der frykten for kurdisk gerilja, separatisme og terrorisme har vært en konstant i lang tid.

– Idet PKK legger ned våpnene, vil tyrkisk politikk endre seg ganske vesentlig. Men kanskje vel så viktig er det hvis man ikke har et PKK, som har en selvstendig kurdisk stat i Sørøst-Anatolia som sitt politiske mål, blir det lettere for Tyrkia å forholde seg til kurdiske grupper i Nord-Syria. Det skaper et mye større handlingsrom for hva Tyrkia kan gjøre i Syria, sier han.

– Dette er veldig gode nyheter. Internt i Tyrkia er det en krigstrøtthet, og de ønsker ikke en fortsettelse av konflikten. sier han.

Overfor nyhetsbyrået TT understreker Aras Lindh, analytiker ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige, at det fortsatt er stor uklarhet rundt hva Öcalans utspill vil innebære.

– Hans uttalelse var ganske kort og inneholder ingenting om hva PKK vil få i bytte for å legge ned våpnene. Det er et spørsmål som må besvares, men den informasjonen har vi ikke i dag, sier han.

– Öcalan er en sentral figur blant PKKs tilhengere, selv om han har sittet i fengsel i 26 år. Men med tanke på de mange spørsmålene som fortsatt henger i luften, kan den umiddelbare responsen likevel bli avventende, sier Lindh.

PKK, eller Det kurdiske arbeiderpartiet, er en militant gruppe som ble grunnlagt av Öcalan sørøst i Tyrkia i 1978. Målet deres har vært å få på plass en uavhengig, kurdisk stat, men i senere tid har de moderert seg til å prøve å oppnå flere rettigheter for kurdere og et begrenset selvstyre sørøst i Tyrkia.

Flere titalls tusen mennesker har blitt drept i konflikten mellom Tyrkia og PKK. PKK anses som en terrororganisasjon av Tyrkia, USA, EU og noen andre land.

Siden Öcalan ble pågrepet i 1999, har det vært flere forsøk på å avslutte konflikten. Det siste forsøket på fredssamtaler kollapset i 2015 grunnet økt vold.

Samtidig har regjeringen økt presset mot opposisjonen og pågrepet hundrevis av politikere, aktivister og journalister. I tillegg har ti DEM-ordførere blitt fjernet fra vervene sine og siktet for «terrortilknytning».

Til tross for bølgen av pågripelser er håpet at Öcalans oppfordring til slutt vil presse fram en politisk prosess som fører til bedre vilkår for kurdere.

Folkegruppen utgjør rundt 20 prosent av Tyrkias befolkning på 85 millioner mennesker.

Öcalans uttalelse kom etter at en delegasjon fra det prokurdiske DEM-partiet holdt et tre timer langt møte med ham i fengselet hvor han har vært innsatt siden 1999. Håpet for møtet var at Öcalan skulle komme med nettopp en fredsoppfordring.

– Jeg tror at endringene i Syria har gjort det geopolitiske landskapet ganske annerledes. Prioriteringene til den tyrkiske regjeringen, og kanskje også PKK, ser ut til å være i bevegelse, sier Einar Wigen til NTB.

Forskeren trekker også fram at Tyrkia har en sterk interesse av at Syria skal bli et vellykket land fremover.

Overfor VG betegner Brynjar Lia, som også er professor i Midtøsten-studier ved UiO, det som «enormt» dersom nyheten torsdag stemmer.

Sist høst fikk Öcalan mulighet til å møte sin familie for første gang på flere år, i det som har blitt beskrevet som et forsøk fra den tyrkiske regjeringen på å roe situasjonen i de kurdiske grenseområdene til Syria.

Fredsoppfordringen fra Öcalan kommer etter at lederen for det nasjonalistiske partiet MHP, Devlet Bacheli, tilbød ham en fredsgest dersom han tok avstand fra vold. Gesten fikk støtte fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, men han har sagt lite om saken siden slutten av oktober.

(©NTB)