Pensjonene økes – men minstepensjonistene er stadig langt under fattigdomsgrensa

Politikk: Det ble klart da trygdeoppgjøret kom i havn torsdag.

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir årets oppgjør en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent.

Dette innebærer at pensjonene ikke bare følger prisveksten, men også gir et reelt løft i kjøpekraften, heter det.

Gjennomsnittlig pensjonsnivå for en alderspensjonist i folketrygden øker med rundt 10.000 kroner i året.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen kommenterte oppgjøret sammen med Brenna. Han er fornøyd med selve oppgjøret.

– Vi ser det opp mot bakgrunnen. Og den er at ti år med denne reguleringen har gitt nedgang i kjøpekraften med 0,3 prosent hvert år, sier Davidsen.

– Det er et steg på veien. Men veldig ofte blir det spist opp igjen av den prisstigningen som skjer i perioden, legger han til.

– Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen, sier Davidsen

– Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader, sier han videre.

Oppgjøret er ifølge regjeringen i tråd med prinsippet om at pensjonene skal reguleres i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, noe som skal gi forutsigbarhet og rettferdighet, samtidig som det bidrar til økonomisk balanse i pensjonssystemet.

Mange ytelser fra folketrygden beregnes av grunnbeløpet (G). Når grunnbeløpet heves, øker derfor ytelsene tilsvarende. Dette gjelder blant annet arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, omstillingsstønad og barnepensjon.

Endringen i grunnbeløpet gjelder fra 1. mai hvert år.

Mange pensjons- og trygdeordninger utenfor folketrygden benytter også grunnbeløpet når de beregner sine ytelser.

Økningen i pensjonene kommer i tillegg til økningen for minstepensjoner på 6000 kroner som Stortinget har vedtatt i statsbudsjettet for 2025.

– Trygdeoppgjøret kan høres fint ut, men økningen er ikke nok til å dekke gapet mellom de laveste pensjonene og trygdene og et minimum av hva man kan leve for, sier han.

SVs Freddy André Øvstegård stemmer i:

– Her er det fortsatt en jobb igjen å gjøre, for folk har skrapt i bunnen av pengepungen for lenge nå og er nødt til å få bedre råd, sier han.

– Regjeringen legger fortsatt opp til for lave beløp til å leve av, både for minstepensjonister og uføretrygda. Her må det på plass et ekstra kronebeløp for å tette gapet opp mot fattigdomsgrensa, sier han videre.

Forbundets primære mål er at «reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme lik lønnsveksten», opplyser forbundet.

Oppgjøret går nå videre til Stortinget og behandles i sommer.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere for å få til en mer sosial profil på årets trygdeoppgjør, sier Davidsen.

– Dette betyr at norske pensjonister får reallønnsvekst i år. Det er bra, for også for våre eldste innbyggere har melk og brød blitt dyrere. Og for mange pensjonister vil det komme godt med at pensjonene øker. Det skal være trygt å bli eldre i Norge, og jeg er glad for at vi sammen med pensjonistenes organisasjoner har blitt enige om dette oppgjøret, sier Brenna til NTB.

Pensjonistforbundet påpeker at de enslige minstepensjonistene til tross for økningen ligger rundt 40.000 kroner under EUs fattigdomsgrense.

Det nye grunnbeløpet i folketrygden er 130.160 kroner, noe som tilsvarer en økning på 4,94 prosent.

Ingen lever av prosenter, sier Rødts Mimir Kristjansson.

Pensjonistforbundet har siden 2011 stått uten forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, noe de ønsker å få omgjort. De leverer imidlertid krav og har såkalt drøftingsrett.